Ingen skal lide samme skjebne som Yemane!

8. januar hvert år markeres Yemane-dagen til minne om Yemane Teferi, som døde på denne dagen i 2016 etter 25 år boende på norsk asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Denne dagen markerer vi solidaritet med alle ureturnerbare asylsøkere i samme situasjon som Yemane Teferi, mennesker som har levd årevis i en fastlåst situasjon.

Yemane flyktet fra Eritrea på 1970-tallet på en tid der titusenvis av etiopiere og eritreere ble myrdet under regimet der. Deretter tilbrakte han det meste av livet i eksil. Yemane ville forståelig nok ikke returnere frivillig til Eritrea. Rapporter fra ulike internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner omtaler soningsforholdene i eritreiske fengsler og forvaringssteder som umenneskelige. Mange kilder forteller om tortur.Norge har ikke utleveringsavtale med Eritrea. Yemane ble derfor fra 1998 sittende på asylmottak som ureturnerbar asylsøker i totalt 25 år. Før Yemane kom til Norge, hadde han bodd ni år på asylmottak i Sverige.

Lengeværende ureturnerbare asylsøkere i Norge lever sine liv i limbo. Det er snakk om mennesker som ikke får muligheten til å arbeide og bidra, som ikke har tilgang til helsetjenester, utdanning eller andre rettigheter andre kan nyte godt av i dette landet. Dette er mennesker fra ulike land, men de har noe felles; de har flyktet fra sine hjem, sine familier og sine venner. En gjennomgang organisasjonen Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) har foretatt viser at landene de lengeværende asylsøkerne med endelig avslag kommer fra enten er land i krigslignende situasjoner eller land der menneskerettigheter i svært liten grad respekteres. Land som Afghanistan, Iran, Irak og Eritrea. Land det for mange kan være livsfarlig for folk å reise tilbake til.

Situasjonen for de ureturnerbare asylsøkerne er helt uholdbar. Noen av dem bor på mottak år etter år, slik som Yemane gjorde. Andre må belage seg på godviljen til venner, lokalsamfunn eller andre støttespillere. I 2022 kunne vi for eksempel lese i Klassekampen om kurderen Heidar Ahmadi som måtte gå gatelangs på kveldene og varme seg på puber, helt til han etter 19 år ble utvist fra Norge.

Tall Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) hentet fra UDI i 2022 viste at det den gangen bodde 466 personer med utreiseplikt på mottak i Norge, hvorav 210 har vært her lenger enn i 10 år og 30 stykker har vært her lenger enn i 16 år. Tenk deg selv hvordan det er. Du får lite støtte til å overleve. Du har nærmest ingen rettigheter i det samfunnet du bor i. Og ingen håp for at det noensinne skal endre seg.

Det haster med å finne en løsning som monner for disse menneskene. Ingen skal måtte bo i ensomhet og fortvilelse på norske asylmottak i årevis. Ingen skal måtte dø alene på mottak, sånn som Yemane Teferi, etter flere tiår i en situasjon som vi kunne unngått. Ingen skal måtte være avhengig av snille hjelpere for å ha et sted å varme seg om vinteren. Hvis Norge førte en mer solidarisk asylpolitikk hadde disse menneskene fått leve verdige, fullkomne liv med mening. De kunne ha deltatt i og bidratt tilbake til samfunnet. I desember 2019 kom Solberg-regjeringa frem til en såkalt engangsløsning for eldre asylsøkere med lang oppholdstid i Norge, problemet var at denne ordninga viste seg å ikke være en bred og omfattende ordning som mange hadde håpet på. Justisministeren kunne fortelle meg i spørretimen at kun 65 lengeværende asylsøkere da hadde fått opphold etter denne bestemmelsen.

I Rødt finner vi oss ikke i dette. Sammen med SV, MDG, KrF, Venstre og Pasientfokus, foreslo Rødt på Stortinget i fjor flere tiltak som kunne bedret situasjonen for de lengeværende og ureturnerbare asylsøkerne i Norge. Vi foreslo en ny engangslønsing for lengeværende asylsøkere uavhengig av alder der de som har vært i Norge i mer enn fem år, gis mulighet til å søke. Vi stilte også forslag om å sørge for at de som ikke har fått opphold i Norge, sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp. Videre at det blir gitt mulighet for å få arbeidstillatelse, studierett og tilgang til kollektivtransport. Alt dette ble nedstemt av regjeringspartiene, Høyre og FrP.

Selv om stortingsflertallet nekter å gjøre noe med denne uholdbare situasjonen for landets asylsøkere, har flere kommuner og fylkeskommuner tatt egne grep. I Vestland har fylkestinget etter forslag fra Rødt, slått fast at papirløse i dag ikke har lik tilgang på helt grunnleggende menneskerettigheter, og nå skal fylkeskommunen arbeide for å sikre lik tilgang til fylkeskommunale tjenester som buss, skole og tannhelse til alle. Også i Trondheim og Oslo har det blitt bestemt at papirløse skal ha rett til helt alminnelige helsetjenester. I Oslo sørget et forslag fra Rødt i forhandlinger med det forrige byrådet til èn million i økt støtte til Helsesenteret for papirløse migranter i hovedstaden.

I dag minnes vi Yemane Teferi og står i solidaritet med alle de som lever i samme håpløse situasjon som han gjorde. Det har nå gått åtte år siden Yemane Teferi døde på asylmottak etter å ha bodd der i 25 år. Vi kan ikke la flere mennesker oppleve samme skjebne som ham. Nå må vi brette opp ermene for å finne løsninger og regjeringa, Høyre og FrP må skjønne at vi ikke kan behandle folk på denne måten lenger.