Ikke spør meg om kostholdsrådene

Snart kommer det saker om hva vi burde spise mer eller mindre av.

Vi har alle sett de før og vi har alle kjent på at man burde gjort en større innsats for å følge rådene.

Men hva betyr kostholdsrådene i en tid med høye matvarepriser og stram økonomi for flere?

Det har skjedd før; diskusjon om kostholdsrådene.

Hvert år får jeg som helsepolitiker spørsmål om hva jeg mener om rådene. Om jeg er enig i at folk bør spise mer grønt og drikke mindre alkohol.

Nå sier jeg det før det er i gang. Ikke spør meg om rådene.

Har ikke mer peiling

Politikere har ikke mer peiling på kropp og sunnhet enn vanlige folk. Det vi trenger å diskutere politisk, det er tilgangen til den sunne maten.

Jeg mener at det som står i veien for et sunt kosthold for mange handler om livsbetingelser, og den beste måten å bidra til at flere har sunnere kosthold er nettopp å sørge for å bedre dem.

Når tid og penger står i veien for muligheten til å spise sunt, så er det dette som må være en politisk diskusjon.

Jeg kommer sikkert til å lese kostholdsrådene. Jeg vet også at jeg ikke kommer til å følge dem alle, og at min største fiende er tiden.

Men det finnes enda større barrierer. Det er kombinasjonen dårlig tid og dårlig råd.

For alle vi som vet hvordan det er å ha dårlig råd, vet også at det er lommeboka som bestemmer hva du spiser, ikke faglige kostholdsråd.

Det er ikke på grunn av valgene de fattige tar at de lever kortere og med dårligere helse. Det er på grunn av ulikhetene at de har dårligere helse.

Mat er politikk

Jeg synes det er bra med faglige råd om kosthold. Selv om vi ikke husker alt eller følger alt, har de fleste av oss tatt med oss noe lurt på veien.

Jeg er den generasjonen som fikk innprenta fem om dagen.

Men jeg er lei av at journalister spør meg om hva jeg synes om de faglige rådene. Jeg vil at de spør alle politikerne hva vi skal gjøre for at folk skal ha råd til sunn mat.

Rødt mener for eksempel at en start er å fjerne moms på norskprodusert frukt og grønt.

Det må være mulig for flere å velge sunt. Men du har ikke et valg i dagens samfunn, hvis du ikke har penger til å betale for det.

Mange i samfunnet vårt har dårlig råd, og med de økende prisene og forskjellene er det flere som må velge mellom helt grunnleggende basisbehov.

Da er det ikke tilstrekkelig at politikere ber folk om å spise sunnere, når den sunne maten er dyrere. Når økonomi gjenspeiles i problemet, må også løsningene gjøre det.

Det er et politisk ansvar å sørge for at økonomi ikke blir et hinder for muligheten til å ha et sunt kosthold.

Innlegget ble først publisert hos TV2