Ikke i samme båt

Når fellesferien senker seg over myr og vidde er det til en annerledes sommer i landet vårt. En sommer med færre utenlandske turister, tomme togseter mellom oss og en eim av antibac i midnattsola.

Men selv om smittevernsreglene er like for alle, gjør den økonomiske krisa stor forskjell på folk. Korona-sommeren 2020 blir en sommer i klasseskillenes tegn, der noen skåler fra nyinnkjøpt basseng mens andre ferierer i ledighetskø.

Nær 300.000 personer som vil og kan jobbe går inn i juli måned uten arbeid, enten som arbeidsløse eller permitterte. Det betyr å leve på betydelig lavere inntekt enn vanlig, mange for femte måned på rad. I tillegg venter alt for mange på penger de har krav på, og Nav sier de ikke vil være i rute med utbetaling av lønnskompensasjon til permitterte før i slutten av august. Men regningene venter ikke.

Situasjonen er så prekær for mange at økonomisk nødhjelp, sosialstønad, har vært eneste utvei. Frelsesarmeen melder om stor pågang fra folk som trenger det mest grunnleggende, og hjelpetelefonen Mental Helse roper varsko om barn som ringer inn med bekymringer for foreldrenes økonomi.

Å være uten arbeid er en enorm kostnad for hele familien, både i kroner og øre på kontoen og med utrygghet for framtida. Det hjelper heller ikke å være flere sammen om det. Når mange er ledige blir jobbene vanskeligere å få og man står svakere i møte med sjefer som ikke vil gi skikkelige vilkår. Arbeidsledighet er en forskjellsmaskin som flytter makt fra arbeidsfolk til eiere. Fra Handel og Kontor rapporteres det at i flere butikker hentes ikke permitterte tilbake, istedenfor blir det flere ringevikarer og midlertidig ansatte.

Samtidig, på den andre sida av forskjells-Norge, går hyttemarkedet varmt. Meglere jubler over ville tilstander der selv små skur går for millioner i brennheite budrunder. Spesielt sjønære hytter i de mest eksklusive områdene har vært populære i vår. For når overklassen ikke får dratt til Saint Tropéz kjøper man seg heller luksushytte i Sandefjords skjærgård. Eller et ferdigstøpt svømmebasseng. Det er visstnok dyrere enn et vanlig svømmebasseng, men hvis man skulle rekke å få middelhavsstemning i hagen innen sommeren var den dyrere ferdigstøpte varianten raskeste løsning. Det forklarer hvorfor forhandlere gikk tom allerede et par uker etter at pandemien kom til landet.

En faktor som driver opp ulikheten, er den lave renta. Umiddelbart virker det ikke logisk fordi lav rente kutter utgiftene til de som har mye gjeld og gir mindre tilbake til de som har penger på konto. Men ingen med økonomisk fornuft har formue på konto, og billige lån er først og fremst en fordel for de som har trygg nok jobb til å låne. Det er årsaken til at boligmarkedet er i alt annet enn krisemodus for tida.

Koronakrisa setter turbo på et allerede todelt boligmarked

Etter en midlertidig stopp i mars og april har prisveksten på boliger vært rekordhøy i både mai og juni. For folk som har sikker og god inntekt har ikke koronakrisa gjort noen skade på privatøkonomien, da er nullrente kun en fordel som gjør at man har råd til større lån og dyrere bolig. Dette er noe av den samme situasjonen man så i 2016 i etterdønningene etter kraftige oljeprisfall, og viser et boligmarkedet som kan være motsyklisk. At økonomiske nedgangstider og høy ledighet ikke gir brems som forventet, men større vekst. Administrerende direktør i Norsk Eiendomsmeglerforbund forklarer situasjonen med at arbeidsledighet i krisetider oftest rammer lavtlønnsgrupper som fra før ikke er like delaktig i boligmarkedet, derfor påvirkes ikke boligprisene i så stor grad.

Koronakrisa setter turbo på et allerede todelt boligmarked, der de som er inne kan akkumulere stadig mer boligkapital på rekordbillige lån, mens de som er utenfor får en stadig lengre vei opp til inngangsprisen. Samtidig leier de av folk som har vært nådeløst avvisende til å sette ned husleia i krisetider, og som kan gjøre stadig nye boliginvesteringer med lave lånekostnader.

Pandemien har ikke plassert oss i samme båt, men vist med all tydelighet hvor store klasseforskjeller som finnes i Norge. Regjeringens måte å ønske god sommer på levner ingen tvil om hvem sine interesser de forsvarer: Med støtte fra Frp vedtok Stortinget på sin siste møtedag å kutte i formuesskatten og avvikle lavtlønnstillegget for arbeidsledige fra 1. november.

Publisert i Klassekampen 8. juli 2020.