I hvilket univers er leieprisene rekordlave?

Kjell-Magne Rystad skriver i Nettavisen om utleiemarkedet i sitt innlegg 1. august, der han etter en lang og gjenkjennelig beskrivelse av hvor hardt utleiemarkedet er for folk, likevel konkluderer med at «egentlig er leieprisene rekordlave».

I hvilket univers er leieprisene lave? I hvert fall ikke for leietakerne selv.

I en tid der det meste har blitt dyrere som prisen på strøm og mat, er likevel husleieprisveksten i en egen særklasse.

Eiendom Norges Henning Lauridsen sa 11. januar i år at; – «I 2022 og 2023 har leieprisene i Norge steget med hele 15,2 prosent. Det er nesten like mye som leieprisene steg fra 2013 til 2021, da de vokste med 15,8 prosent».

Og det stoppet ikke der. Eiendom Norge kunne melde 27. juni at leieprisene i de fire store byene steg med 3,8 prosent i andre kvartal 2024. Det siste året har leieprisene steget med 7,7 prosent.

Uansett hvordan man snur og vender på det, er det slik at leieprisene oppleves veldig høye, og særlig for de leietakerne som allerede sliter økonomisk.

Ikke synd på utleierne

Nå er det flere bolighaier som legger ut utleieboliger for salg, og det påstås at dette handler om at det har blitt for lite lukrativt å drive med utleie.

For det første, burde det offentlige bladd opp og kjøpt flere av utleieboligene som legges ut for salg, både for å gjøre noen av dem om til sårt tiltrengte kommunale boliger, men også for å gjøre flere av dem om til ikke-kommersielle boliger for både leie og eie.

For det andre, det er på ingen måte synd på dem som leier ut.

Selv om ikke alle utleiere er store, profesjonelle utleiere med hundre- og tusenvis av leiligheter, er det god butikk for de største bolighaiene i bassenget.

Tilbake i 2021 lagde Kapital en oversikt over 20 av boligbaroner og hvordan de ble rike. Noen av de aller rikeste her til lands har blitt rike på nettopp eiendom og boligutleie.

Jeg feller ingen tårer over rikinger som har fylt kontoene sine på husleieinnbetalingene til studenter, uføre, minstepensjonister eller hardtarbeidende folk som hver måned må ut med store summer for å ha noe så nødvendig som tak over hodet.

Umulig situasjon for vanlige folk

Rystad presterer å skrive i innlegget sitt at; – «På ytre venstre fløy fables det om leieprisregulering, men i en situasjon hvor boligutleie er historisk ulønnsomt, særlig i Oslo, hjelper selvsagt ikke slikt», og viser til et av flere forslag Rødt har foreslått, i dette tilfelle at utleiere ikke skal få lov til å øke husleien med mer enn fire prosent over to år, slik Folketinget vedtok i Danmark i 2022.

Dette forslaget alene ville skjermet leietakerne i Norge for tusenvis av kroner i økte leieutgifter.

Rødt valgte å stille det samme forslaget i Stortinget her hjemme i Norge, med håp om at særlig Arbeiderpartiet ville støtte et forslag deres sosialdemokratiske venner i Danmark hadde lagt fram og fått flertall for der. Den gang ei og forslaget ble nedstemt.

Et annet forslag Rødt fremmet i vår, var et forslag om å be regjeringen ta i bruk bestemmelsen i husleieloven § 4–6 og/eller lov om pristiltak for å sette maksimalt tillatt prisøkning i eksisterende leiekontrakter for bolig lavere enn konsumprisindeksen i 2024 og 2025. Selv ikke dette svært moderate forslaget fikk flertall.

Hovedproblemet med den norske boligpolitikken er at etter dereguleringen på 80-tallet med Høyre i spissen og Ap diltende etter, så er det markedet selv som har lagt premissene for boligpolitikken, mens de fleste politikerne og politiske partiene har abdisert.

Resultatet av denne mislykkede politikken ser vi i dag, hvor det nærmest er umulig for folk med vanlige inntekter å kjøpe seg en egen bolig i pressområdene samtidig som vi har et leiemarked som herjer med folk.

Vi trenger å ta politisk kontroll over boligpolitikken igjen før det er for seint. Da trenger vi skikkelige leieprisreguleringer, en gjenreisning av Husbanken, en aktiv boligpolitikk som sørger for å bygge flere boliger og på sikt en oppbygging av en ikke-kommersiell boligsektor for både eie og leie, slik de med hell har i Danmark.

Rødt kommer til å fortsette å ta kampen for en boligpolitikk for folk, ikke bolighaiene- for innbyggerne og ikke utbyggerne.

Først publisert i Nettavisen.