I dag tenker jeg at jeg i årevis var med å dekke over et alvorlig problem i barnehagen

Jeg har feiret mange barnehagedager i løpet av mine år som ansatt i barnehage. Fine dager der vi jobber med et tema, ofte på tvers av avdelinger og aldersgrupper. Jeg smiler når jeg tenker tilbake på det året vi på småbarnsavdelingen bestemte oss for vi skulle legge til rette for en sanselig og taktil dag. Barna skulle få mulighet til å utforske.

Det var en dag full av latter og enorme mengder med søl å rydde opp. Både jeg og småbarnet hadde mye å fortelle om ved hentetid. Hen med glede, jeg også med faglig stolthet. Vi hadde opplevd masse!

Sammen med ungene kikket vi på bilder fra dagen, og jeg husker jeg tenkte at de måtte jeg huske å skrive ut og henge opp i morgen, så vi kan fortsette å bruke dem i språktreningen.

Det var godt å gå hjem med følelsen av å ha gjort et pedagogisk dagsverk, som var både planlagt i forkant og der alle hadde vært inkludert. Det jeg ikke orket å tenke på akkurat den dagen, var de ekstra timene. Timene som hadde gått med på planlegging og innkjøp. Jeg hadde brukt en ettermiddag av fritiden min for å legge til rette for en god dag på jobb og en spesiell dag for barna. Det føltes riktig.

I dag tenker jeg litt annerledes på det. I dag tenker jeg at jeg i årevis var med å dekke over et alvorlig problem i barnehagen, sånn at samfunnet vårt ikke ser det tydelig. Alle de ekstra timene med planlegging, bekymring, mailskriving som ingen vet om. Tiden brukt på debrifing etter tøffe dager som aldri har blitt ført på noen liste. Alle de forkorta pausene, avbrutte møtene og utsatte toalettbesøkene. Dette er ting vi gjør i beste mening, men det dekker over bemmaningskrisa vi reelt sett har i landets barnehager.

Virkeligheten i dagens barnehage er at de ansatte gjør enorme mengder arbeid etter arbeidstid. For mange er det den eneste måten man kan gjøre noe «ekstra». Eller la meg være enda tydeligere; det er sånn vi får jobben gjort.

I løpet av en vanlig barnehagedag er det sjeldent tid til ekstra planlegging, langt mindre dra fra barnehagen for å handle inn. I en vanlig arbeidsdag handler det mest om å få dagen til å gå opp, rekke å avvikle pauser, møter, plantid og alle hverdagens gjøremål. Det er ikke mange timene i løpet av en dag man er fullt bemanna på avdelinga eller basen, også de dagene det ikke er sykdom.

Bemanning er nøkkelen for gode dager, for barn og ansatte. Nok kompetente folk til å dele oppgavene, nok hender til å hjelpe til med glidelåser og votter, nok fang til å klemme når det er behov for trøst og kos. Mangel på nok og riktig bemanning fører dessverre til det motsatte.

Veldig mange ansatte i barnehage oppgir at de blir sliten og kjenner på det som omtales som emosjonelt stress på grunn av alle de oppgavene de ikke rekker i løpet av dagen. Den dårlige samvittigheten og lojaliteten til barn og kollegaer sliten på og får oss til jobbe ekstra.

Kjære medkolegaer, jeg vil ikke be dere jobbe mindre gratis, kutte i pauser eller slutte å komme for tidlig. Det vil bare være å legge enda en stein til byrden, enda en ting å ha dårlig samvittighet for. Jeg vil be dere å om å bryte stillheten, slutte å glatte over. Begynn å snakke om det. Fortell om utetid med 20 barn alene. Om hvordan man synger gjennom bleieskift med tre småbarn rundt beina for å holde oppmerksomheten deres.

Fortell om livet i barnehagen, på godt og på vondt. Om latter i sandkassa, gode klemmer og gleden over ei maurtue, men også om de vonde knærne, nedsatt hørsel og slitne skuldre.

Kjære ansatte i barnehagen, kjære kollegaer, dere fortjener å bli flere!

Publisert hos Trønderdebatt tirsdag 14. mars 2023