Hydro må ta naturkrisen på alvor

Lederen for Hydros aluminiumsverk, Ola Sæther, fastslår at «kraftbehovet er alvor» i et svarinnlegg til meg.

Ingen er uenige i at vi må sørge for nok kraft til folk og foredling i fremtiden. Selv om Norge har et kraftoverskudd i dag, trenger vi kraft i fremtiden for å kutte klimagassutslipp. Dette er imidlertid ikke det samme som at det er fritt frem for utbygging for hvem eller hva som helst. Vi trenger en kraftpolitikk som tar hensyn til at jorden har begrensede ressurser. Vi løser nemlig ikke klimakrisen med å forsterke naturkrisen.

Derfor er vindkraftutbyggingen som Hydro tar til orde for er en dårlig idé. At selskapet sier at de støtter kommunal selvråderett i vindkraftsaker skulle egentlig bare mangle. Norge er tross alt et demokrati. Men de mange av uttalelsene deres oser ikke av respekt for lokal vindkraftmotstand. Toppene i Hydro bidrar i stedet til at debatten blir unødvendig spiss. Dette gjør de blant annet ved å sammenligne å bygge vindkraft i dag med å bekjempe covid eller bygge Norge opp igjen etter krigen, slik konsernsjef Hilde Asheim nylig gjorde i et intervju med E24.

Det er heller ikke særlig konfliktdempende å sende det samme vindkraftpositive innlegget til en haug med lokalaviser.

Det er slike uttalelser og grep jeg siktet til da jeg skrev ta Hydro har skrudd opp volumet i vindkraftdebatten.

La oss likevel ta Hydro på ordet. Hva gjorde egentlig Norge etter krigen? Vi bygget ut masse fornybar vannkraft – som både Hydro og jeg er takknemlige for at vi har i dag.

Norge fikk på denne tiden mye mer kraftproduksjon enn andre land. Vi produserer nå fem ganger mer enn EU-landene i snitt. Hvis vi bare regner med fornybar kraftproduksjon, produserer Norge tolv ganger mer. Det gir oss en mye renere energimiks enn andre land, men også langt flere naturinngrep.

Kraftutbyggingen kom nemlig ikke uten inngrep. Elver ble ført i rør, og dalfører ble oppdemmet. Når fjelltopper dekkes av vindturbiner, vokser den folkelige motstanden. Denne er ikke følelsesbasert: Vindkraftutbygging i Norge har vist seg å være naturfiendtlig. Miljøorganisasjonen WWF ba for noen år siden forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøke 94 vindkraftområder på land i Norge etter fem miljøkriterier. Kun fem av vindkraftområdene oppfylte alle kriteriene. Som WWF sier; det har gått hardt utover leveområder til truede arter og viktige naturtyper.

Vindkraftutbyggingen har redusert mengden inngrepsfri natur i Norge. Det er også i inngrepsfri natur at Hydro nå vil bygge ut kraft på Snøheia i Sogn og Fjordane. Hydro tar med andre ord ikke naturkrisen på alvor.

Bakgrunnen for vindkraftmotstanden er at utbyggingen har vært naturfiendtlig. Da er spørsmålet om kraftbehovet, som jeg er enig i at er viktig, kan løses på andre måter?

Sannsynligvis kan det det. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) tror at dagens politikk styrer mot fortsatt kraftoverskudd i 2028, uten nye vindkraftkonsesjoner.

Svakheten ved NVEs analyse er at direktoratet ikke høyde for at vi når klimamålene våre. Miljødirektoratet har derimot utredet at vi trenger 34 TWh for å kutte utslipp i tråd med klimamålene for 2030. 34 TWh kan vi få ved hjelp av Energikommisjonens anbefalte tiltak for oppgradert vannkraft, solkraft, fjernvarme og bergvarmepumper, energieffektivisering og andre tiltak uten store inngrep. Tiltak som dette kan også gi oss et mer fleksibelt energisystem, som frigjør plass i strømnettet til industri.

Hydro er et svært viktig selskap i Norge – en hjørnestensbedrift. Jeg er glad for at de understreker ansvaret de har for tusenvis av ansatte og for lokalsamfunn, og for at de gjennomfører energieffektivisering også når lønnsomheten er usikker. Men utspillene fra ledelsen den siste tiden tyder på at de ikke tar naturkrisen på alvor. I stedet legger de et enormt press på lokalsamfunn for å industrialisere natur og inngrepsfrie områder.

Om det i det hele tatt kommer industrien til gode, tviler jeg fortsatt på. Det er forskjell på Hydro som kraftprodusent og foredler. Med dagens markedsliberale kraftsystem er ikke alltid de to rollene forenlige.

Publisert hos E24 onsdag 24. august 2023