Rødt-bloggen

Hybridkabler løser ikke problemene med havvind

Det er forfriskende at direktøren i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Kjetil Lund, skriver om problemene med havvind. I norsk politikk har nemlig vært en konkurranse om å bygge mest mulig havvind, koste hva det koste vil.

Eller som Ditlev Engel i Det Norske Veritas (DNV) nylig uttalte til Dagens Næringsliv: «Som Walt Disney sa: Kan du drømme det, kan du gjøre det.»

Foto: Pixnio

Jeg mener norske politikere altfor lenge har drømt seg bort i luftige planer om disneyslott til havs. Eller «vår tids pyramider», som Støre kaller dem. Det skorter ikke på fantasien.

Nå er det imidlertid nødvendig å dra i nødbremsen for havvindutbyggingen.

Derfor stusser jeg over Lunds løsning på problemene; hans entusiasme for hybridkabler. I praksis vil slike kabler fungere som nye utenlandskabler. Havvindhodepinen forsvinner åpenbart ikke med flere kabler til utlandet.

For det første er utfordringene med nedbygging av naturen fortsatt store. Noen ganger kan jeg få en følelse av at naturen i havet er mindre sårbar enn den på land når norske politikere snakker om alle planene til havs, men det er den altså ikke. Vi vet ennå ikke konsekvensene av det såkalte havvindeventyret.

Nylig advarte for eksempel Statkraft mot såkalt vaketap i et høringsinnspill til olje- og energidepartementet, dersom turbinene plasseres for tett. Alternativene står, ifølge dem, mellom økt subsidiering eller å gå løs på større naturområder. Det siste er en stor kostnad for naturen. Vi står tross alt midt i en naturkrise. Verken problemene med subsidier eller natur forsvinner med hybridkabler.

Videre forstår jeg ikke den økonomiske optimismen til Lund på vegne av hybridkabler.

Dersom produsentene skal tjene på disse, må de få inntekter fra det som kalles for flaskehalsinntekter. Dette vil si inntekter som deles mellom to land når strøm sendes mellom dem. Som statsråden (og NVE) har formulert det: «Det skapes flaskehalsinntekter over (hybrid-)forbindelsen, spesielt som følge av samspillet med den regulerbare vannkraften».Mye av flaskehalsinntektene er altså frembrakt av vannkraft!

Er det rimelig å omfordele inntekter fra vannkrafteksport til havvindprodusentene? Nei, mener jeg (og Rødt). For dette vil i realiteten fungere som en form for subsidiert krafteksport. Det er flytting av penger. Fellesskapet må fortsatt ta regningen.

Lund ser ut til å foreslå en blandingsløsning, der Statnett skal eie kablene til utlandet, mens havvindprodusentene skal eie kablene til land.

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen. Foto: Ihne Pedersen

NVE-sjefen gjør klokt i å advare mot noen av havvindeventyrets fallgruver, men han graver dessverre flere grøfter når han later til å tro at hybridkabler – altså flere utenlandskabler – vil bøte på problemene.