Rødt-bloggen

Hvem skal gå konkurs, Vestre?

Hadeland glassverk, som har overlevd Napoleonskrigen og to verdenskriger, vet ikke om de vil overleve denne strømpriskrisen.

NONCHALANT: Næringsminister Jan Christian Vestre har uttalt at vi må tåle at noen bedrifter går konkurs på grunn av de høye strømprisene. Foto: Emil Bremnes/NFD.

Rekordhøye strømpriser gjør at flere og flere bedrifter frykter konkurser og permitteringer.

Regjeringen har stort sett pekt på et svar til bedriftene: Det vil komme gunstige fastprisavtaler fra nyåret.

Senest i Politisk kvarter (25. oktober) svarte Vestre meg at «[…] å regne med at vi skal få fastprisavtaler på fem år på under krona, det trenger du ikke ha mastergrad i økonomi for å skjønne at bør være fullt mulig». Også Senterpartiet bedyrer at de ønsker en fastpris på 70 øre kilowattimen. At fastprisavtalene må være under en krone per kilowattime er også det mange bedrifter sier at er nødvendig for at de skal kunne få forutsigbar og trygg drift fremover.

Da er bare det store problemet til regjeringen at ingen kraftselskaper vil tilby slike fastprisavtaler. De ser at det rett og slett ikke lønner seg.

Og når vi har forlatt ideen om at strøm skal være et fellesgode og gått over til å selge strømmen på det frie markedet, ja, da er det nettopp lønnsomhet som prioriteres for kraftselskapene. De har ikke lenger et samfunnsmandat, og regjeringen tør ikke å pålegge dem det heller.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

Noe av årsaken til at kraftselskapene kan selge så dyrt, er vår tette kobling til det europeiske kraftmarkedet: Når prisene øker i Europa, kan norsk kraft selges dyrere.

De europeiske prisene slår rett inn på de norske prisene. Dette er en politisk villet utvikling. Akkurat som politikerne liberaliserte kraftmarkedet og fjernet toprissystemet, så kan politikerne fatte vedtak som avhjelper bedrifter og husholdninger. Vi kan og bør ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften. Rødt har for eksempel foreslått en makspris på strøm, kombinert med en toprismodell.

Jeg vet at regjeringen ikke vil gå like drastisk til verks. I stedet peker de på fastpriskontraktene.

Problemet er bare at de ikke er villig til å ta nødvendige politiske grep for å få på plass disse avtalene. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser blankt at det er aktuelt å bruke det offentlige eierskapet for å sikre fastprisavtaler, og heller ikke andre regulatoriske virkemidler i et svar til meg i Stortinget.

Hva er da poenget med at kraftselskapene våre er offentlig eide, om vi ikke skal bruke dette felles eierskapet til det beste for samfunnet?

Kanskje er det sånn at regjeringen i dag kan leve med at selskaper går konkurs, så lenge kraftselskapene beholder sin profitt?

Både næringsminister Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre har nemlig uttalt at vi må tåle at noen bedrifter går konkurs på grunn av de høye strømprisene. Ironisk nok sa Jonas Gahr Støre til NTB 1. august følgende i en argumentasjonsrekke mot makspris på strøm: «For det tredje finnes det eksempler fra land som har brukt makspris som viser at mange kraftselskaper kan gå konkurs når de må kjøpe inn kraft til høyere pris enn de kan selge til.»

Vi kan altså ikke ha makspris fordi regjeringen frykter at snylterleddet - strømselskapene - skal gå konkurs.

At noen bedrifter overlever og andre ikke, er selvsagt vanlig i en markedsøkonomi. Det kan skyldes normale svingninger eller at forutsetningene for en levedyktig bedrift ikke var til stede. Mer problematisk blir det når forutsigbare betingelser endres drastisk over natten, slik vi har opplevd det siste året.

I Norge har vi over lang tid hatt stabilt lave strømpriser. Det er priser på rundt 30 øre per kilowattime som har vært normalen i Norge. Når bedrifter har laget budsjetter, vurdert risiko og planlagt produksjon, så har de fleste gjort det med bakgrunn i de strømprisene vi historisk har hatt.

Nå ser vi ikke bare en økning i strømprisene, men i noen deler av landet mer enn en tidobling! Det er et sjokk og ikke en svingning, som vi ikke kan forvente at bedrifter eller husholdninger skal ha tatt høyde for. Derfor provoserer de nonchalante argumentene til Vestre og Støre.

At vi har en regjering som med åpne øyne vil akseptere konkurser for en rekke små og mellomstore bedrifter, samtidig som de motsetter seg makspris av frykt for at strømselskapene skal gå konkurs, det er toppen av ironi!

Publisert i Nettavisen tirsdag 8. november 2022