Hvem bidrar til laksedugnaden?

Aldri før har våre laksebestander vært i så dårlig forfatning som ved utgangen av årets sesong. Grunneiere, jeger og fiskerforeninger, laksefiskere både i sjø og i elv har alle redusert sitt uttak, deltatt i den nasjonale dugnaden for redde villaksen. Det samme kan vi ikke si om havbruksnæringa.

I år har 183 av totalt 480 norske lakseelver vært stengt for fiske, fra Storelva på Sunnmøre til Tana i Finnmark.

I Tana har elvesamiske laksefiskere nå stått på elvekanten for andre år på rad. I tillegg er det det tradisjonelle sjølaksefisket redusert til et minimum i et forsøk på å bygge opp levedyktige laksestammer. Uten laks i elvene dør også bygdene og kulturen.

En mengde tiltak er innført. Alt fra totalfredning av enkeltelver til fangstbegrensninger og døgnkvoter. Likevel stanser ikke nedgangen.

I 2021 ble villaksen tatt inn på rødlista. Lakseinnsiget fra hav til elv er mer enn halvert siden 1980-tallet. I lakselandet Norge er villaksen nå en trua art. Og mens fiskere står på elvebanken, er det andre som tjener gode penger på elendigheta. Nå er det på høy tid at også de aller rikeste blant oss bidrar i dugnaden. Legger bånd på seg selv, og endrer adferd og praksis slik alle vi andre har vært nødt til.

Med rekordhøye priser, og dertil eksport, går det så det griner i oppdrettsnæringa. I sommer kunne MOWI, verdens største lakseprodusent, betale ut 1,19 milliarder kroner i utbytte, blant annet til John Fredriksen.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine årlige rapporter levner ingen tvil om hva som er den største trusselen mot våre ville laksestammer. Rømt oppdrettslaks som blander seg med villaksen i elvene, og lakselus fra oppdrettsanleggene. Likevel kappes et flertall av politikere lokalt og nasjonalt om å tilrettelegge for mer villaks-død, ved å love næringa økt volum og bedre vilkår for vekst.

Trafiklys-systemet er rigget slik at oppdrettsnæringa i praksis har en « kvote» på 30% av utvandrende smolt. Altså må mer enn en tredjedel av en årsklasse dø av lakselus, før forvaltninga setter bremsene på for mer vekst. Slik kan vi ikke ha det. Rødt krever ei total omlegging av trafikklys-systemet. Et strengere kontrollregime og utslippsfrie, rømningssikre anlegg. Skal vi ha dugnad for laksen, så må alle være med.

Publisert hos Nord-norsk debatt torsdag 1. september 2022