Rødt-bloggen

Hva skal vi gjøre med NAV?

Det trengs en opprydning etter NAV-skandalen og et oppgjør med arbeidslinja. Regjeringa har ikke vist tegn til å levere på det siste, men det er heldigvis fortsatt mulig å snu.

Foto: Brage Aronsen

Gjennom flere saker har Dagbladet belyst hvordan rådgivende overlege i NAV, Gudleik Leir, både i foredrag for arbeidsgivere og kurs for NAV-ansatte kommuniserer en skeptisk innstilling til sykemeldte og leger. Uttalelser som at man må «ta pasienten før legen gjør det» eller at sykemeldinger er oppskrytt fordi det bare er en leges mening bør gi et inntrykk av budskapet som formidles. Dersom dette hadde vært uttalelser tatt ut av sammenheng, slik NAV har hevder, ville ikke dette vært en sak. Men denne holdningen som syke og uføre møtes med, er dessverre noe både ansatte og brukere av NAV kjenner seg igjen i. I gruppa til AAP-aksjonen florerer det med historier om syke mennesker som presses til en kamp i et vanskelig og tunggrodd system. Et anonymt gruppemedlem forteller om å bli presset til å forlate små barn i flere uker for å gjennomgå behandlingsopphold som ikke har effekt. En annen skriver at NAV anslo han for å være frisk fordi han en gang i uka samlet overskudd til å spille gitar frivillig på et eldresenter. Så hvordan kom vi egentlig hit?

Gjennom flere tiår har den såkalte arbeidslinja vært sentral i norsk politikk. Tanken om at sosiale ytelser ikke må bli for gode, for da blir det mer attraktivt å være en passiv mottaker av stønad enn å jobbe, finner vi igjen både i attføringsmeldingen fra 1991 og velferdsmelding fra 1994. Arbeidslinja handler ikke bare om hvilket nivå vi har på sosiale ytelser, men også om hvordan vi ser på, og snakker om, de som trenger nevnte ytelser. Retorikken mot syke og uføre har blitt hardere i senere år. Arbeidsministre har snakket om at «sosialklienter må stå opp om morran» og det har blitt en uttalt oppgave for NAV å hindre at noen urettmessig får ytelser de ikke har krav på.

Resultatet av mange år med hard retorikk, fokus på å stramme inn ytelser og en offentlig debatt der økning i antall uføre beskrives som et stort problem kommer til uttrykk i en helt egen holdning og kultur. Denne holdningen finner vi i hele samfunnet og da selvsagt også i NAV. Tillitsvalgt og NAV-ansatt Jo Jenseng beskriver det som en ukultur av mistenksomhet som gjennomsyrer arbeids- og velferdspolitikken, og NAV som etat. Kulturen blir godt hjulpet av regjeringer som i flere år har kuttet i ytelser og overføringer til NAV. De ansatte er presset på tid og ressurser, mens de som virkelig trenger et sikkerhetsnett opplever å miste økonomisk trygghet.

Når NAV gjennomsyres av mistillit og krav om innsparinger, går det ut over noen. Vi kjenner alle historiene. Mennesker som etter årevis med sykdom likevel ikke får innvilget uføretrygd, rådgivende overleger som overprøver vedtak fra en fastlege som kjenner pasienten sin bedre, for ikke å snakke om NAV-skandalen der mennesker ble urettmessig fengslet fordi NAV prøvde å ha en praksis som var så streng at den egentlig ikke var lovlig. Nylig har også sivilombudet avdekket at NAV i flere år har tolket lovverket for strengt og at mange kan ha gått glipp av ytelser de har krav på.

På sitt beste er NAV et sikkerhetsnett som gir oss trygghet om noe uforutsett skulle skje. Ja, de fleste av oss trenger NAV i løpet av livet, enten det er til foreldrepenger, alderspensjon, sykmelding eller vi blir permittert. Men på sitt verste blir NAV en stor, tunggrodd etat der brukere og pårørende opplever en enorm tilleggsbelastning de burde vært foruten.

Vara til Stortinget: Emma Watne. Foto: Ole Mjelstad

Å snu en kultur som har fått fotfeste gjennom flere tiår er ikke gjort i en fei. Men vi må gjøre den jobben, og den burde starte nå. Først og fremst må ansatte i NAV få den tiden, de ressursene og den kompetansen som trengs for å gjøre gode vedtak. Det må skje samtidig som de politiske signalene endres. Det skal ikke være en hovedoppgave for NAV å «ta snyltere», men å gi hjelp til de som har krav på det. I tillegg mener Rødt at vi bør kvitte oss med de rådgivende overlegene. Det er ingen grunn til at en lege på NAV skal kunne overprøve det fastleger og sykehus kommer frem til. Når vi har en skrikende fastlegekrise i Norge, er det nesten ironisk at vi bruker store ressurser på at leger skal jobbe i NAV og overprøve beslutninger fra andre leger.

Regjeringa har gått til valg på en tillitsreform i offentlig sektor. Den bør gjelde ansatte og brukere i NAV. Men det er ikke nok. Det trengs en opprydning etter NAV-skandalen og et oppgjør med arbeidslinja. Regjeringa har ikke vist tegn til å levere på det siste, men det er heldigvis fortsatt mulig å snu.

En versjon av dette innlegget er publisert i Dagbladet torsdag 23. juni 2022.