Hull i velferdsstaten

I dag ser vi at kommersielle tilbud vokser fram i velferdsstatens hull, og dette er særlig tydelig for helsetilbudet som tilbys kvinner. Jordmødre og gynekologer forsvinner fra de offentlige sykehusene, fordi kvinnehelse ikke blir prioritert. Dette så vi da ABC-klinikken i Oslo ble lagt ned, der flere av jordmødrene som sluttet nå har startet et nytt, privat tilbud utenfor det offentlige. Resultatet er ikke bare at lommeboka blir avgjørende for kvinners helsehjelp. Denne allokeringen av kompetanse er også en effektiv svekking av det offentlige tilbudet. Det blir rett og slett vanskeligere å rekruttere nok ansatte.

Også for typiske kvinnelidelser som vulvasykdommer og lipødem er tilbudet i det offentlige helsevesenet så dårlig, at den eneste reelle muligheten for mange kvinner er å søke mot det private markedet. Det finnes i dag ikke noe behandlingstilbud til kvinner med lipødem i det offentlige, mens flere kommersielle klinikker tilbyr behandling til de som klarer å betale for seg. Det mangler fortsatt vulvaklinikk i Helseregion Vest og de klinikkene som finnes har marginale åpningstider til tross for lange ventelister. Dette fører til en åpenbar diskriminering av kvinners helse i velferdsstaten, og de enorme hullene i behandlingstilbudet er med på å svekke kvinners trygghet i møte med helsevesenet.

Skjevheter i medisinsk forskning og i utformingen av helsetjenestene fører til at vi ikke har likeverdige helsetjenester for kvinner og menn. Det er uakseptabelt at kvinner som kontakter helsetjenestene på grunn av smerter eller symptomer opplever å ikke bli tatt på alvor. Kvinnehelseutvalgets fire hovedkonklusjoner er at «kvinner ikke blir hørt», at mange kvinner har opplevd å ikke blir trodd, at plagene deres har blitt bagatellisert i møte med helsetjenesten og at kvinners stemmer ikke blir vektlagt når tjenestene utformes.

Det er all grunn til bekymring for den økende kommersialiseringen av kvinnehelse. De siste årene har det vært en eksplosiv vekst i kommersielle helseaktører og mange av dem retter seg spesielt mot kvinnehelse. Vi må også være mer bekymret for at veksten i de kommersielle tapper det offentlige for helsepersonell det er mangel på. Kommersielle klinikker rekrutterer både jordmødre og gynekologer samtidig som flere sykehus har problemer med å opprettholde føde- og barseltilbudet og har lange ventelister på gynekologiske inngrep på grunn av mangel på gynekologer og jordmødre. Da er det ikke lenge bare behovet som bestemmer hvem som får hjelp først, men også hvem som kan betale for det.

Da er det nødvendig å styrke de offentlige helsetjenestene for å sikre at alle kvinner, uansett økonomi og bosted, får nødvendig helsehjelp. Samtidig må det sikres bedre arbeidsvilkår for gynekologer og jordmødre, slik at de offentlige tjenestene er gode arbeidsplasser. Regjeringens kvinnehelsestrategi kan ikke se bort fra problemene som skapes gjennom økt kommersialisering. Gjør den det, vil problemene bare fortsette å vokse. Såpass fortjener halve befolkningen, etter årevis systematisk forskjellsbehandling i helsevesenet.

Først trykket i Klassekampen 31. juli 2024