Rødt-bloggen

Høyre er flinke til å kritisere, men er selv en del av problemet

Selv om regjeringen «venter og ser» i kraftkrisen, trenger ikke Stortinget gjøre det samme.

Energipolitiker: Høyres Bård Ludvig Thorheim. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / CC BY-NC-ND 2.0.

Høyre er kritisk til regjeringens håndtering av kraftkrisen. Det er også vi i Rødt. Men Høyre sitter selv på nøkkelen, om de virkelig ønsker seg endringer i kraftpolitikken.

Prisveksten på strøm fortsetter. Den norske vannkraften, som vi enda har et overskudd av og som stort sett er eid av fellesskapet, blir stadig dyrere. Nå kan det bli enda verre fordi vi skal holde igjen på vannet, og sørge for at magasinene fylles opp til normale nivåer for å hindre rasjonering fram i tid. Det er nødvendig å ta hensyn til forsyningssikkerheten, men prismekanismen rammer husholdninger og næringsliv hardt.

Høyre har med rette kritisert regjeringen for å ikke gjøre nok for å hindre faren for rasjonering, en enda mer anstrengt kraftsituasjon og enda høyere priser.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

Må ta ansvar

19. juli understrekte Bård Ludvig Thorheim, medlem av energi- og miljøkomiteen og stortingsrepresentant for Høyre, at «regjeringen må ta ansvar for sikre at det er nok strøm til nordmenn, før de lar kraftprodusentene eksportere til de andre europeiske landene, som også er i energikrise» og krever mer konkrete tiltak.

I Minerva 14. juli skrev samme Thorheim at «det er komplett uforståelig at regjeringen har latt vannmagasinene tappes til historisk lave nivåer i den sikkerhetspolitiske og energipolitiske situasjonen Europa står i nå. Dette har jeg tatt opp flere ganger, for døve ører hos regjeringen».

Og til Nettavisen 27. juni uttalte han at «regjeringen har et stort politisk handlingsrom for å sikre at vi har nok strøm i Norge, dette handlingsrommet må de bruke uten å påføre strømkundene enda høyere utgifter».

Det er lett å være enig i alle uttalelsene: Magasinene må ikke tømmes og det politiske handlingsrommet må brukes for å stanse prisgaloppen. Det er positive toner fra Høyre om de vil regulere strengere, særlig i dagens situasjon, selv om det også er ganske nye toner. Partiet har ikke støttet noen av Rødts forslag om å regulere eksport, stille krav til vannstand i magasinene, eller regulere strømprisene det siste året.

Nå som kraftselskapene og markedet skal løse problemene går det dårlig. Faren for rasjonering forhindres kun ved å påføre strømkundene enda høyere utgifter.

Mangler en plan

Selv med strømstøtte har vi i en situasjon hvor folk må betale langt over to kroner kilowattimen etter strømselskapene har fått sitt og avgift og nettleie er betalt. Det er sannsynlig at prisen vil bli nærmere tre kroner kilowattimen. Regjeringen har ikke noen planer for å motvirke denne utviklingen.

12. juli sendte Rødt brev til Stortingets presidentskap og ba om et ekstraordinært stortingsmøte for å kreve redegjørelse fra olje- og energiministeren, og la Stortinget diskutere eventuelle tiltak.

Både SV og Frp er åpne for at dette er nødvendig.

8. august skal presidentskapet diskutere muligheten. Det kan bety stortingsmøte i midten av august, over én og en halv måned før Stortinget ellers samles. Høyre sitter i presidentskapet, og kan bidra til å sikre flertall for politisk handling.

Hvis Stortinget faktisk samles, tror vi det er mulig å finne fram til mer konkrete tiltak. Det er mye partiene på Stortinget er uenige om på både lang og kort sikt, men vi vet at fint lite skjer om ikke Stortinget får diskutere og fatte vedtak. Høyre kan bidra til handlekraft i så måte, sammen med kritiske stemmer i Sps stortingsgruppe.

Selv om regjeringen «venter og ser», trenger ikke Stortinget gjøre det samme.

Publisert i Nettavisen mandag 25. juli 2022