Rødt-bloggen

Gubbeveldet på 17. mai er pinlig for Bergen

Det er synd å si det, men vi har faktisk noe å lære av Oslo, skriver Sofie Marhaug i Bergens Tidende.

RØDT-POLITIKER: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

17. mai avlyses, eller nedskaleres, som forventet. Det er antakelig ikke tiden for det, siden det er leit og likevel nødvendig å ta denne beslutningen, men jeg klarer ikke å dy meg:

Kan vi benytte anledningen til å avlyse 17. mai-komiteens flosshattvelde?

Jeg vet ikke nøyaktig hvor grensen mellom «tradisjonell» og «reaksjonær» går, men det må være et sted i 17. mai-komiteen.

Nasjonaldagen er en borgerlig affære i Bergen – ingen tvil om det! Men må være så parodisk borgerlig? I 17. mai-komiteen er det 23 menn og 6 damer. Tenk på det! Selvsagt iført flosshatter.

Det hender jeg blir litt flau når venstresiden bruker menn med flosshatter for å personifisere kapitalismen. Slik så sikkert samfunnstoppene ut på 1920-tallet, men det er jo ingen rikinger som kler seg slik lenger. Bortsett fra i Bergen på 17. mai. Da ønsker visst borgerskapet å fremstille seg selv etter mønster av sovjetisk plakatkunst.

Hvordan medlemmene til komiteen rekrutteres, fremstår noe uklart. Det later til at faste institusjoner velger sine kandidater, og at de kan gjenvelges år etter år.

I alle tilfeller er det ingen som kan anklage komiteen for å tenke nytt når det kommer til sammensetning og kjønnsfordeling.

Du tenker kanskje at det ikke er så viktig. Komiteen har jo ingen reell makt. Det kan hende, men veien mellom 17. mai-komiteen og andre ledende posisjoner er relativt kort.

Problemet er ikke bare én flosshatt på nasjonaldagen, men menn med for mange hatter også resten av året. Når de tar av den ene og på den andre, er ikke godt å si.

Gutteklubben grei fungerer som en arena for å knytte bånd og kontakter. Mannlige samfunnstopper driver en uformell form for kjønnskvotering gjennom institusjoner som 17. mai-komiteen. Dette var normalisert for hundre år siden, da borgerskapet gikk med flosshatter også til hverdags.

Nå er tiden overmoden for å kvitte oss med denne «tradisjonen».

I Oslo er nasjonaldagen barnas dag. I Bergen styres showet av en gjeng voksne menn som marsjerer fremst i toget. Det er synd å si det, men vi har faktisk noe å lære av Oslo.

Jeg håper vi kan ha en annerledes 17. mai-feiring i fremtiden, også. Da trenger vi forhåpentligvis ikke å holde avstand til hverandre. Men kanskje vi kan tillate oss litt mindre gutteklubb og litt færre flosshatter i 2021?

Publisert i Bergens Tidende 27. april 2020.