Griske eiere har spist opp lønnsveksten

Bare siden starten av 2022 har konsumprisindeksen økt med over 10 prosent, mens matprisene i samme periode har økt med nesten 25 prosent.

Mye av økningen skyldes strømpriser ute av kontroll, svekket kronekurs og dyrere import. Men en viktig og underkommunisert årsak er at bedriftene, i en tid der matkøene vokser og folk sliter med voksende regningsbunker, har benyttet anledningen til å øke sine prispåslag og fortjeneste.

I sommer la IMF fram en rapport som viste at nesten halvparten av prisveksten i eurolandene de siste to årene skyldtes at grådige selskaper hadde økt sine priser med mye mer enn de økte kostnadene skulle tilsi. Christine Lagarde, den europeiske sentralbanksjefen, slo i begynnelsen av juni utvetydig fast at «økt selskapsprofitt har bidratt til å forverre inflasjonen» i Europa.

Under årets stortingshøring om Finansmarkedsmeldingen spurte jeg sentralbanksjef Ida Wolden Bache om dette var en relevant problemstilling også i Norge, og fikk til svar at «høy aktivitet i økonomien kan gjøre det lettere for bedriftene å velte økte kostnader over på prisene.» Nå viser en fersk analyse fra Statistisk Sentralbyrå at inflasjonen faktisk ville vært over ett prosentpoeng lavere det siste drøye året dersom bedriftene ikke hadde økt profittmarginene sine. Det betyr i praksis at griske storselskaper har kuttet kjøpekraften til vanlige arbeidsfolk med flere tusen kroner. Dersom de hadde nøyd seg med de samme margin som tidligere, ville den jevne arbeidstaker kunne fått økt reallønn i fjor. I stedet falt den.

Det er noe grunnleggende umoralsk med store bedrifter som utnytter situasjonen med dyre råvarer til å øke prisene enda mer. Dermed blir de rike aksjonærene enda rikere på bekostning av vanlige folk. Krig, stort behov for folk og forsyningsproblemer har bidratt til økt inflasjon, men nå vet vi at selskapene har misbrukt denne prisveksten til å kamuflere at de selv har jekket opp prisene etter fri vilje.

Mens formuen til landets milliardærer har vokst i rekordtempo over flere tiår, har reallønnsveksten for norske lønnsmottakere vært mager. Både i fjor og i år vil de fleste oppleve reallønnsnedgang. Skal dette rettes opp i årene framover, er det ingen vei utenom at bedriftenes profittmarginer må presses ned for å gi rom for lønnsøkninger som monner. For å få til det, mener Rødt det er behov for å ta sterkere kontroll over prisene og prissettingen. Derfor foreslår vi makspris på strøm, å bryte opp makta til dagligvaregigantene og å tvinge bankene til å kutte rentemarginene.

Prisveksten i Norge ser ut til å være på vei ned, men på torsdag økte likevel Norges Bank styringsrenta ytterligere. Men dersom griskflasjon er en så viktig faktor bak prisveksten som SSBs analyse kan antyde, så er ytterligere renteøkninger feil medisin som kan gjøre vondt verre for norsk økonomi og sysselsetting. Griskflasjonen må strupes med andre virkemidler, som å bryte opp konsernene som utnytter sin markedsmakt og å innføre strengere pris- og konkurranseregulering.

>> Les også: 11 forslag som er bedre enn økt rente

En tidligere versjon av dette innlegget ble publisert i Nettavisen 20.9.23