God klassedelt jul

Det sies at jula fungerer som forstørrelsesglass i livet, noe som forsterker det som allerede er der. For mange er det ei fin tid, mens for andre blir ensomheten tyngre, samlivet vanskeligere eller de økonomiske bekymringene mer alvorlige. Hvis jula 2020 er et forstørrelsesglass på året vi legger bak oss er det ei klassejul vi går inn i. For det er klasseskillene som har preget koronapandemien hittil.

Det er klasseskiller i hvem som blir smitta. De som kjørte vinterferieturistene fra Gardermoen i taxi, de som bor trangt eller ikke kan ta med jobben hjem. Folkehelseinstituttet plasserer noen av landets lavest betalte yrker på topp i smittestatistikken. I den andre bølgen er det bartendere, servitører, flyverter, hotellresepsjonister, frisører og renholdere som har betalt den høyeste kostnaden i form av virus i kroppen. Du visste kanskje ikke at de som kjører taxi, buss og trikk har høyere andel smitte enn for eksempel leger og sykepleiere?

Og det er klasseskiller i hvem som mister jobb og inntekt. På tvers av sektorer er det de som har løsest tilknytning til arbeidslivet som ryker først, de er innleid via bemanningsselskap, har midlertidig stilling eller er rett og slett de som ble ansatt sist. Det er en av grunnene til at unge og innvandrere er overrepresentert blant ledige.

De sektorene som er hardest rammet av smitteverntiltak kjennetegnes ved lav lønn, lite utdanning eller få rettigheter. Det er hotellene, reiselivet, restaurantene, barene og kulturlivet. Selv om Kurt Nilsen fikk sine millioner og mange kulturarbeidere scorer høyt på formell utdanning, er det en sektor med få faste ansettelser og lappeteppeøkonomi som gjør sikkerhetsnettet skrøpelig.

Den doble regninga kommer når de som ligger på topp i smitte er de samme som blir permittert fordi vi skal holde avstand.

På første klasse derimot, er sporene etter krisa vanskeligere å finne. Da bladet Kapital gjorde gjennomgang av landets 400 rikeste i september var hovedbildet at de rike holder stand. Noen går opp, noen ned, men de fleste ligger i ro og samlet sett har mikroeliten av enkeltpersoner like stor rikdom og makt som før krisa.

Og for kapitaleier både innenlands og utenlands har fellesskapets støtteordninger sydd solide puter under armene. Denne avisa har skrevet om 13.000 selskaper som mottok støtte i år, men ikke har betalt skatt de foregående årene. Noen er små selskaper uten overskudd, men det er også mange kjente skattetriksere på lista. Selskaper som nekter å delta i dugnaden, men likevel krever hjelp av dugnadsgjengen. En gjennomgang Dagens Næringsliv gjorde viser at fem selskaper, alle eid av Norges rikeste, har fått én milliard i krisehjelp. Det er like mye som 27.000 småbedrifter til sammen, men heller ikke disse fem har betalt nevneverdig skatt de siste fem årene.

Krisepakkene har vært basert på en rørende naiv tillit til aksjonærer, konsernledelser og eiere. Uten krav om utbyttestopp, gjennomsiktig selskapsstruktur eller husleiekutt har vi endt opp med å sende flere milliarder rett i lomma på skattetriksere og eiendomsbaroner. Spesielt i storbyene har store summer gått rett gjennom bedriftene, og videre som husleie til de som eier lokalene. Det gjør at folk som Olav Thon kan vise fram et overskudd på 566 millioner for juli til september, helt upåvirka av krisa.

Statistikk er en treg materie, og det vil ta tid før man kan peke på grafer som viser hele koronaulikheten, men varsellampene har begynt å blinke for lengst. I en Nav-rapport fra forrige uke, med oppdaterte tall fram til 2018, slås det fast at ulikheten har økt fram til krisa, samtidig som den advarer om at ulikheten vil øke kraftig gjennom krisa. Fra 2013 til 2018 har realinntekta stoppet helt opp for medianhusholdningen, samtidig som den rikeste delen av befolkninga har økt inntekta si betydelig. I 2018 var det fem prosent som svarte at de ikke har råd til å gå til tannlegen, mens ti prosent hadde ikke råd til en bil de har bruk for. Vi trenger ikke vente to år på 2020-tallene for å skjønne at dette forverres av krisa. Nav roper varsko om at flere har uhåndterlig gjeld og at langtidsledige står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet.

Nyttårsforsettet for neste år blir derfor åpenbart. Å kjempe for et nytt politisk flertall som setter kampen mot økende klasseskiller øverst på ønskelista.

Publisert i Klassekampen onsdag 23. desember 2020.