Gi elevene den skolen de fortjener

I dag er det mange spente barnesinn som for første gang skal ta steget inn i klasserommet og en ny hverdag. Det er også mange foreldre som med bankende hjerte skal slippe hånda til fem- og seksåringen som nå tar steget inn i et langt utdanningsløp. Jeg har selv stått der og kjent på nervene. Kommer ungen min til å klare seg? Vil ungen min finne sin plass og sine folk, eller vil ungen min bli en av de mange som opplever utenforskap?

Som utdanningspolitiker er det min jobb å jobbe for å gjøre skolen bedre, både for ungene og for alle de dyktige fagfolka som jobber i skolen. I forkant av årets skolestart er det særlig to ting jeg tenker på.

Det første er hvilken hverdag førsteklassingene faktisk møter. Før sommeren la forskere ved Oslo Met fram sin evaluering av seksårsreformen. Der pekte de spesielt på at det er for lite lek i skolen. Klasserommene er lite egna for lek . Dette må vi gjøre noe med. Løftene da seksårsreformen ble innført, var at dette skulle være et overgangsår preget av en kombinasjon av lek og læring. Slik har det ikke blitt. Rødt er tydelige på at vi mener det beste for alle fem- og seksåringer er å vente med skolestart. Det handler om modenhet, men også om retten til å være barn bare litt lenger.

Dagens skole er preget av et evinnelig jag for å forbedre resultatene på alt fra nasjonale prøver til PISA-resultater. Dette jaget fortrenger andre former for læring enn den klassiske klasseromsundervisningen, og står i veien for å la flere elever oppnå sitt potensiale og kjenne på mestring. Her må vi politikere ta grep.

Et av de viktigste grepene er å sikre nok ansatte inn i skolen og å styrke laget rundt eleven. Dette handler om både flere lærere, men ikke minst miljøarbeidere, spesialpedagoger og andre fagpersoner. Skolen er den desidert viktigste fellesarenaen vi har, og derfor er det avgjørende å styrke den de kommende årene. For utfordringene står i kø. Guttene er demotiverte, leseferdighetene dalende og det er fremdeles for mange som aldri fullfører skoleløpet.

Det andre handler om tillit. Regjeringa har i snart tre år jobbet med en såkalt tillitsreform i hele den offentlige sektoren uten særlige resultater. For skolen sin del handler det om å la lærere få lov til å være nettopp lærere. En lærer er en som er spesialist i å undervise, frembringe kunnskap og skape framtidas samfunnsborgere. Men i dag må lærere bruke mye av sin dyrebare tid til forberedelser, gjennomføring og evaluering av prøver og tester som de pålegges av oss politikere. Samtidig vokser stadig rapporteringskravene, som også er en tidstyv i skolehverdagen.

Hadde lærerne fått mer tid til å planlegge og gjennomføre selve undervisningen, den faktiske læringen, ville vi kanskje fått mer tid til variert og praktisk undervisning. I dag går for mye tid med til forberedelser til prøver, på bekostning av en mer praktisk skole. Det er ikke nødvendig med detteS testregimet som er i dagens skole. De flinke pedagogene som jobber i skolen vurderer hver dag hva elevene trenger for å nå sitt potensiale. Bedre enn standardiserte tester for å måle hvor godt elevene leser, er det å gi læreren tid og mulighet til å lære elevenes behov å kjenne.

Vi har alle muligheter til å skape den skolen norske elever fortjener. Det som mangler er politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Det er Rødt klare for å gjøre.

Først publisert hos Utdanningsnytt, 19. august 2024.