FrPs omsorg for matvarebaronene

For å ta det første først: Frp rir to hester, her som i de fleste saker. I innstillingen behandlet Stortinget årets jordbruksoppgjør, med mål om at inntekter for bonden i størst mulig grad skal hentes fra markedet. På markedet betyr selvfølgelig «fra kundene». Dette er altså målet deres.

Dobbeltspill til side: Frp og Rødt har vært enige om flere forslag om å møte prissjokket vanlige folk opplever. Men når Frp peker seg jordbruksoppgjøret som syndebukker og bøndene som noen som lever herrens glade dager, samtidig som matvarebaronene unnslipper enhver kritikk, er det åpenbart hvor fundamentalt uenige vi er.

Matvareprisene stiger voldsomt. Det må møtes med konkrete tiltak. Blant grepene Rødt støtter er å kutte momsen på mat. En flat avgift på matvarer er en dårlig og lite kreativ måte å finansiere fellesskapet på og den rammer de med minst hardest. En annen måte å beskytte forbrukerne mer for de voksende prisene globalt er å produsere mer mat i Norge. Det er også solidarisk med resten av verden. At Norge heller produserer mer egen mat enn å kjøpe den på et verdensmarked med matmangel er viktig.

Her har FrP aldri vært i spissen. De har heller stått for en ideologisk jordbrukspolitikk som ikke vil gi støtte til bønder for å produsere mat. I regjering lyktes de med mye. Mer import og lavere selvforsyning, dårligere inntekt og mer gjeld for bøndene. Høyere kvotetak på melkeproduksjon subsidierte de aller største gårdene på bekostning av de små. Inntektsgapet mellom bøndene og resten av befolkninga økte.

Vi skal være glad noen orker å produsere mat her i Norge, og at noen fortsatt holder ut. Derfor er Frp, ved Stig Abrahamsen, sin historiefortelling om at de høye matvareprisene skyldes jordbruksoppgjøret – som langt på vei kom jordbrukets rettmessige krav i møte, feilaktig.

Særlig om man kikker bak FrPs usannheter og ser på de faktiske tallene. Svært lite av prisen på matvarene går til bonden. Det koster noe å prosessere maten, pakke den inn, transportere den og få den ut i butikk.

I hvert ledd skal noen ha betalt. Men ikke minst er det noen av Norges rikeste som stikker store deler av overskuddet i lomma. Men Frp er toppene i matvarebransjens gode venner, og har vist dem en voldsom omsorg gjennom sin tid i regjering med generøse skattelettelser.

Størsteparten av summen bøndene fikk i årets jordbruksoppgjør var ren kompensasjon for økte priser, men en liten del skal tas inn gjennom økte priser. Fordelt ut over hele landets matproduksjon og alle landets bønder, er det likevel relativt små summer det er snakk om. For melka får bonden for eksempel 33 øre ekstra per liter, likevel er prisene i butikk økt med 1,6 kroner, omtrent fem ganger så mye. For egg er prisen bonden får omtrent 5 øre per egg, eller 30 øre for en sekspakning. Likevel melder TV2 at en sekspakning med økologiske egg har økt i pris med 5,5 kroner i juli. Det er en økning atten ganger høyere enn hva bøndene får! Så hvorfor øker prisene igjen?

I Norge sitter tre store kjeder med makt over nesten alle matbutikker. De har tjent fett på å selge oss mat og eierne av Orkla, Reitangruppen og Norgesgruppen troner alle på topp ti-listen over Norges rikeste. Norgesgruppen hadde i fjor en omstening på nesten fire milliarder og Orkla utbetalt over tre milliarder i utbytte til sine eiere. Likevel ser de samme kjedene seg nødt til å legge på prisene langt over det de må betale ekstra til bøndene. At FrP velger å peke finger til bøndene fremfor dagligvarebaronene er ingen overraskelse: de har lenge vært rikfolk flests parti.

Publisert i Nettavisen søndag 10. juli 2022