Forsvar folks tilgang til sjøen

Senterpartiet og Høyre har fra hver sin kant angrepet dagens forbud mot å bygge ned strandsonen.

Norges nye kommunalminister, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), lanserte ved tiltredelsen i april at det var på tide å myke opp reglene for bygging i strandsonen. Det faktum at opptil ni av ti søknader om å bygge i strandsonen innvilges ser ikke ut til å bekymre vår ferske minister, tvert imot; i enkelte områder er presset rett og slett for lite på strandsona mente Gjelsvik til Klassekampen.

Høyre blir bekymret av strandsonen, eller rettere sagt den strenge reguleringen av den, og foreslår på Stortinget at kommunene ikke lenger skal være pliktig til å følge opp ulovlige tiltak utført i strandsona hvis det har gått en viss tid. Forslaget innebærer en vilkårlig oppfølging av kriminalitet mot natur og allmenn ferdsel, avhengig av hvor du bor. De som har tatt seg til rette, bygd ned natur og begrenset allmennhetens tilgang til fordel for seg og sine, skal lettere få slippe unna.

Deres forslag om et slags amnesti for sjikanøse stengsler bare det er lenge nok siden de ble oppført treffer nok grunnfjellet i partiet midt under våråpningen av familiehytta på Tjøme eller i Kragerø. Få har vel kjent allmennrettens klamme hånd som dem når der de mang en gang har måttet svelge irritasjonen over fremmede badende barn på «egen strandlinje» ned med formiddagsdrinken.

For resten av oss derimot, er den uomtvistelige sannheten at vår tilgang til sjøen har blitt dramatisk mindre de siste årene. Summen av oppdrettsanlegg, basseng, hyttebyer, flytebrygger, lektere, opparbeidede blomsterbed, fastmonterte benker, drivhus, båthus og steinhelletrapper er i ferd med å gjøre allmennretten i strandsona til en teoretisk størrelse i deler av landet. Og vi vet at dette skjer i både små og store kommuner, både i sentrale strøk og i distriktet.

Enkelte kommuner gir nesten dispensasjon til alle som vil, noe som gir dårlige prosesser. Askøy kommune, viser tall fra 2020, har gitt dispensasjon til 98 prosent av søkere. For Rødt er allmenn ferdsel og naturvern langs kysten rettigheter folk bør ha, også uavhengig av stemningen i kommunestyret for enkeltprosjekter.

Konsekvensen av svakere regelverk og å fjerne kommunenes plikt til å følge opp ulovlighet vil, logisk nok, gjøre kriminalitet lettere. Økokrim har sagt det selv, og trekker det fram i sin trusselvurdering for 2022: Kriminaliteten er forsettlig og systematisk. Den har svært negative konsekvenser for mennesker, natur og dyreliv. Inngrepene lar seg ikke rette opp.

Til NRK Vestland sier Økokrim at et forslag som det Høyre fremmer vil gi et signal om at slik kriminalitet ikke er så farlig.

De som har vurdert å ta for seg på allmennhetens bekostning vil nok oppfatte beskjeden, om Stortinget skulle stemme for det.

Rødt mener mer statlig sikring av friområder, midler til offentlig oppkjøp av strandarealer og mer midler til kontrollvirksomhet i kommunene er verktøy som kan bidra til å sikre strandsona og allmennretten som de nasjonale verdiene de er.

Forbudet gjør ikke nedbygging av strandsonen så ulovlig som det høres ut. De som har midler til å få utarbeidet forslag til reguleringsplan i sjøkanten får den behandlet. Om regjeringen er i ferd med å la strandsonevernet bli vasket ut i sanden har vi alle et problem.

Skrevet av Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug, stortingsrepresentanter for Rødt