Forstår Ap problemet?

Allerede i 2018 innrømmet selv Høyre-regjeringa at barnehageloven var utdatert, fordi store penger gikk til kommersielle kjeder og ikke til barna.

Siden har lite skjedd, før Støre-regjeringas første forsøk på å gjøre noe med saken kom til Stortinget rundt påske. Endelig begynner vi å nærme oss problemets kjerne. Jeg må samtidig innrømme at jeg stusser litt over hvor Arbeiderpartiet vil. Og om de egentlig vet det selv?

I Klassekampen lørdag 7. mai mener nemlig statssekretær Halvard Hølleland (Ap) at både LO og Rødt misforstår, og at vi ikke tar hensyn til spillereglene. Jeg håper at den arrogante stilen skyldes at statssekretæren selv har misforstått noe. I så fall vil jeg gjerne rette opp.

For det første: Vi har tatt til orde for en lovendring som gir kommunene rett til å stille vilkår om at nye barnehager skal være ideelle for å få tilskudd, slik at eventuelle overskudd reinvesteres i barnehagedriften. Allerede i 2018 vedtok Stortinget at dette skulle utredes. Det ble sendt på høring i april 2019, sammen med forslagene regjeringa nå har kommet til Stortinget med. Forslaget fikk støtte fra et flertall av høringsinstansene. Blant disse var KS og en stor andel kommuner som ønsker en slik hjemmel.

Statssekretæren hevder at regjeringa har tatt de beste lovforslagene som har vært på høring fra forrige regjering. Hvorfor dette forslaget ikke er prioritert, er vanskelig å forstå, ikke minst i lys av at regjeringsplattformen lover å gi kommunene mulighet til å prioritere nettopp små privateide og ideelle barnehager.

For det andre: Det er på ingen måte et brudd på spillereglene om stortingsflertallet forplikter regjeringa til å følge opp ønskene fra fagbevegelsen som har framkommet i Stortingets behandling av regjeringas forslag. Det er faktisk på overtid.

Sentralt står anbefalingene fra Storberget-utvalget, som ifølge daværende utdanningspolitisk talsperson i Ap har gitt selve oppskriften på hvordan en ny barnehagelov bør se ut. «Tiden er overmoden for å stramme inn reglene», sa Torstein Tvedt Solberg (Ap) i fjor.

Hovedtrekkene i forslaget fra Storberget-utvalget var å gi lokaldemokratiet mulighet til å koordinere opptak, kapasitet og en forkjøpsrett ved salg av private barnehager, og til å stille krav når det gjelder kvalitet, lønns- og arbeidsvilkår og hvilke barnehager som skal ha støtte (med et skille mellom kommersielle og ideelle). Dette bør stortingsflertallet kunne klargjøre at vi stiller oss bak i den pågående behandlinga av ny barnehagelov. Så kan Kunnskapsdepartementet komme tilbake med de nærmere detaljene for å få de nødvendige endringene innført snarest.

Hvorfor dette skulle være så vanskelig å gjøre for stortingsflertallet som statssekretæren gir inntrykk av, når han selv personlig går langt i å love at kommunene skal kunne styre dimensjonering, opptak og stille lignende vilkår, det er jeg usikker på om han selv egentlig har noe godt svar på.

Rødts mål er at fellesskapets midler til barnehage skal gå til barnas beste, ikke til privat profitt. Det at milliarder forsvinner ut av sektoren gjennom eiendomstransaksjoner, viser at det haster.

Det er fortsatt mulig å vise handlekraft og følge opp retninga fra både Hurdalsplattformen og Storberget-utvalget. Men det krever at Ap lytter til fagbevegelsen, ikke til høyresida og velferdsprofitørene.

Publisert i Klassekampen onsdag 11. mai 2022