Rødt-bloggen

Forskjellsfornekterne i Høyre

Den borgerlige regjeringen har ikke vært opptatt av fattigdomsbekjempelse.

Foto: Høyre.

I debatter om økonomiske forskjeller opererer høyresiden regelrett med alternative fakta.

Det mest åpenbare eksempelet er formuesskatten.

Noen husker kanskje at Erna Solberg dro ut ørepluggene på riksdekkende tv, da hun ble konfrontert med NHH-studenters funn om at kutt i formueskatten ikke skaper problemer for bedriftene.

Høyre godtok ikke dette funnet. Greit nok, tenker nok mange. Det var bare én studie.

Så bestilte regjeringen en egen utredning fra Frischsenteret og NMBU for å undersøke sammenhengen mellom formuesskatt og arbeidsplasser. Hva var så hovedfunnet? Jo, at mye tyder på at det er en positiv sammenheng mellom formuesskatt og arbeidsplasser for små- og mellomstore bedrifter.

Dette er selvsagt nedslående for de borgerlige partiene som har lett med lys og lykte etter små- og mellomstore bedrifter som blir «rammet» av formuesskatten.

1. KANDIDAT I HORDALAND: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

I BT 27. august hevder Høyres stortingskandidater, Charlotte Spurkeland og Ove Trellevik, at det er«grunnlag for å hevde at forskjellene aldri har vært mindre, selv om mange fremdeles opplever krevende hverdager».

EUs definisjon av relativ fattigdom – som ligger til grunn for Bufdir og SSBs beregninger – bryr ikke Høyre seg om. Den viser at tallet på barn som vokser opp i fattige familier har økt hvert eneste år med borgerlig regjering. Videre sår høyrepolitikerne tvil ved hvordan forskere måler økonomisk ulikhet.

Jeg tør minne om konklusjonen til Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå, på spørsmål fra Faktisk.no: «Nei, en må tilbake til slutten av 1970-tallet for å finne det laveste nivået på inntektsulikheten i Norge.»

Dette gidder ikke Høyre å forholde seg til. De vil ikke diskutere økonomiske forskjeller denne valgkampen. Alt er nemlig fryd og gammen med Erna Solberg, ifølge deres alternative data.

I mange andre politiske spørsmål har ikke høyresiden problemer med å gjøre seg høye og mørke – eksempelvis ved å advare mot Senterpartiets populistiske retorikk. At partiene på høyresiden føler seg mer rettskafne enn sine politiske motstandere, gjør dem ikke mer rettskafne.

Jeg tror egentlig ikke at mer faktasjekking endrer på denne arrogansen. Jeg mener snarere politikerne bør være ærligere med hverandre om at de målbærer ulike interesser.

Den borgerlige regjeringen har ikke vært opptatt av fattigdomsbekjempelse. Høyresiden vil ikke først og fremst utjevne økonomiske forskjeller. Dem om det.

Rødt vil ta kampen mot Forskjells-Norge. Vi er uenige med Høyre. Sånn er politikken. Det skulle jo også bare mangle at partiene hadde forskjellige interesser og meninger. Verre er det ikke.

Publisert i Bergens Tidende mandag 30. august 2021