Fornuft og følelser

At jula varer helt til påske, er ikke sant. Det slås fast i andre verselinje av sangen «Nå er det jul igjen». Det som derimot er sant, er at vi ikke er ferdig med jula helt ennå.

I midten av januar kommer strømregninga for desember. Måneden det ble satt ny norsk rekord i strømpriser, med toppnotering på 13 kr/kWt på Sørvestlandet. En region med stor produksjon av billig fornybar kraft og kraftoverskudd, som også huser de største eksportkablene til utlandet.

Men vi har jo strømstøtte? Sånn virker det som en del med makt tenker. Og de blir overraska over det folkelige sinnet over strømpriser som tross alt dempes betydelig på vei inn i familieøkonomien. Det de ikke skjønner er at dette handler både om fornuft og fornuftige følelser.

Fornuften forteller folk at strømstøtta kun dekker 90 prosent over et nivå som allerede er dobbelt så høyt som prisene før. Når prisene er helt i taket, utgjør de ti prosentene man skal betale selv ganske mye. For Moss var det snakk om 2–3 kr/kWt akkurat på den tida da julebaksten min skulle unnagjøres.

Fornuften minner om at næringslivet ikke har strømstøtte. I by og bygd finner du kafeer, vaskerier, bakerier og en mylder av bedrifter som får strømprisen ufiltrert inn i regnskapene. På Bobben spiseri og vinbar i Langesund ble innehaver Sam nødt til å skru av pizzaovn og grill for å unngå tap. Som han sa da jeg besøkte han før jul: «Jeg kan jo ikke ta 800 kroner for en pizza selv om det er det det koster å lage den, da må jeg heller skru av.» At strømprisen er mer levelig på natta eller midt på dagen er ingen trøst, det er rett etter jobb folk vil ha mat. Han klarte å holde åpent, men menyen ble bestemt av hva som krevde minst strøm å lage.

Det koker ned til det grunnleggende ufornuftige i at noe som koster lite å produsere, skal selges for mange hundre ganger mer

Det koker ned til det grunnleggende ufornuftige i at noe som koster lite å produsere skal selges for mange hundre ganger mer, bare på grunn av måten politikere har valgt å organisere ting.

Men det handler også om følelser. Svært fornuftige følelser. Tilbake i Langesund står en hardtarbeidende mann som kjenner strømprisen på nattesøvnen. Sam husker vinteren for tre år siden, da strømpriskrisa traff landet for første gang. Da prisene på et nødvendig gode var ekstreme og uforutsigbare måned etter måned. Han ble nødt til å ta opp private lån for å betale strømregningene, lån han fortsatt betaler ned.

Han er ikke alene om å kjenne det i mellomgulvet når avisoverskriftene viser 13 kr/kWt. Det er følelsen av å ikke ha kontroll, av at man aldri kan spare nok, av å bite tenna sammen og tenke at dette må man bare betale for, strøm kan man ikke leve uten. Av å frykte for arbeidsplassen eller hjørnesteinsbedrifta. Følelsen av at systemet og politikken ikke arbeider for deg, men mot deg.

Det er denne følelsen som gjør at kraftopprøret lever i beste velgående også i varme sommermåneder med nær nullpris. I fagbevegelsen, på grasrota, på lunsjrommet og i tippekroken på kiosken. Fordi det er en følelse man husker.

Og når fornuft og følelser spiller på lag er det bare én ting å gjøre: Slutte med bortforklaringer og avledningsmanøvre, og ta tilbake kontrollen over krafta.

Folk vil ikke høre at vi skal være takknemlige for strømstøtta, at det kunne vært verre eller at det går mot lysere tider. Bullshitfilteret er fullt. Vi må sette ned foten og sette folks interesser først. Det betyr å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og nye Danmarkskabler, og ja til en strømpris som settes med utgangspunkt i produksjonsprisen – ikke EU strømbørs. Og manne (eller kvinne) seg opp til å reforhandle avtalene med andre land, for hvis ikke norske politikere står opp for norske interesser, er det ingen andre som gjør det.

Publisert i Klassekampen fredag 3. januar 2025