For mye makt i denne sal, Sanner?

Forslaget fra Sanner handler om å endre budsjettreglementet på Stortinget.

«Gjesp», tenker du kanskje. Det var det også mange folkevalgte som gjorde da Sivilbeskyttelsesloven var oppe til behandling tidligere i år.

Da ble det ikke trukket i nødbremsen før i absolutt siste øyeblikk, idet Stortinget var en hårsbredd fra å vedta et forslag som ville gitt regjeringa ekstremt store krisefullmakter.

Som den foreslåtte Sivilbeskyttelsesloven, vil også Sanners forslag kunne få betydelige konsekvenser for det norske demokratiet.

Kort fortalt går forslaget ut på at regjeringa ikke lenger skal måtte søke flertall for statsbudsjettet i Stortinget, men i stedet skal kunne tvinge de folkevalgte til å stemme for det helhetlige forslaget de synes er minst dårlig.

Konkret vil for eksempel en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet kunne tvinge Stortinget til å velge mellom sitt eget forslag og Høyres forslag.

Budsjettforhandlinger vil være en saga blott, og de store partiene kan få det som de vil ha det – uten å måtte ta hensyn til de titusener av velgere som har stemt på de andre partiene.

Begrunnelsen fra Sanner er at budsjettforhandlingene trekker ut i tid, og at det brukes for mye penger. Forslaget skal etter planen behandles i Stortinget torsdag denne uka.

I år er det 141 år siden parlamentarismens gjennombrudd i Norge. Da knesatte opposisjonen på Stortinget, mot den sittende høyreregjeringas vilje, at regjeringa heretter skulle stå til ansvar overfor Stortinget – de folkevalgte.

Før dette hadde regjeringa nemlig ikke utgått av flertallet på Stortinget, men var blitt utnevnt av Kongen. Fra da av hadde Stortinget retten til å avsette enhver regjering som ikke lenger hadde tillit blant de folkevalgte.

Med det flytta de folkevalgte makta i samfunnet ett steg bort fra embetsmannseliten, som fram til da hadde dominert kongens regjeringer, og over i retning vanlige folk.

Dette var høyresida historisk mot, men måtte gi tapt for kraftig mobilisering blant vanlige folk som krevde at makta skulle ligge hos de folkevalgte i parlamentet — ikke hos embetsmannsdominerte regjeringer utnevnt av Kongen.

Sanners forslag vil innebære en maktforflytning motsatt vei: Bort fra de folkevalgte og Stortinget som bevilgende myndighet i Norge – i retning av mindretallsregjeringer og de største partiene.

Det er kanskje derfor Arbeiderpartiet, som eneste andre parti, har varsla at de vil støtte forslaget.

Hvis ikke dette var så alvorlig som det er, ville jeg sagt at det er flaut å se at Høyre og Arbeiderpartiet møter en samfunnsutvikling der de har tapt oppslutning i befolkninga på denne måten.

Når folket stemmer på andre partier, så må vi folkevalgte tvert imot svare på dette med å utvikle demokratiet slik at det virker i tråd med folkeviljen – ikke ved å gi større makt til mindretallet.

Når de store partiene blir mindre dominerende må vi følgelig flytte mer makt til Stortinget, ikke motsatt. Og vi må finne gode, demokratiske arbeidsformer som styrker, ikke svekker folkestyret.

Den foreslåtte endringa av budsjettreglementet ville være å gå baklengs i demokratiets historie og utvikling – i retning av den mer eneveldige maktkonsentrasjonen, slik det var før parlamentarismen og folkevalgt kontroll.

Heldigvis har ikke disse partiene per i dag flertall i Stortinget, men det er ikke langt unna. Hadde enten Høyre eller Arbeiderpartiet hatt bare én representant mer, ville de fått dette igjennom uten støtte fra andre partier.

Høyre og Arbeiderpartiets forslag er i beste fall lite gjennomtenkt, i verste fall en konsekvens av mangelfullt demokratisk sinnelag hos de såkalte styringspartiene.

Uansett bør begge partiene innse at de har tråkket feil og trekke hele forslaget.

Rødt går til valg på å forsvare, forsterke og fornye folkestyret. Vi vil derfor – i motsetning til Jan Tore Sanner – alltid prioritere demokratiet over skattekutt til de rikeste, og vi sier nei til at mindretallsregjeringer skal kunne presse Stortinget til å få det som de vil.

Et sterkt Rødt på Stortinget vil konsekvent stå opp for de folkevalgtes kontroll over regjeringa. Vår plan er å bli så store og sterke at vi ikke er til å komme utenom, slik at forslag som dette heller ikke i framtida får flertall.

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.