Fjern misbruket ved roten

Riksrevisjonens offentliggjorde 27. april sin knusende rapport om stortingsrepresentantenes ordninger, og rettet sitt mest alvorlige nivå av kritikk mot både Stortingets presidentskap, Stortingets administrasjon og enkeltrepresentanter.

Rapporten er i disse dager til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Samtidig behandler presidentskapet rapporten fra representantordningsutvalgets som har vurdert mulige endringer av ordningene. De standpunktene partiene i disse dager inntar avgjør om Stortinget fortsatt vil beholde en etterlønnsordning som bryter med velferdsstatens grunnprinsipp og som har blitt misbrukt i årevis, eller om de vil lytte til både utvalgsmedlemmer, organisasjoner og sunn fornuft – og avskaffe den særlige etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter.

Særordning

Den norske velferdsstaten er tuftet på universelle rettigheter. Alle skal så langt det er mulig ha rett på de samme godene. Det er livssituasjonen din som skal avgjøre, ikke statusen din i samfunnet eller hvem du arbeider for.

Som landets lovgiver har Stortinget vedtatt en folketrygdlov, som har som et av sine formål å «bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer».

Stortingsrepresentantene har samtidig gitt seg selv som gruppe særprivilegier som kommer på toppen av rettighetene vi alle har i velferdsstaten.

En politiker som mister setet sitt på Stortinget, enten ved ikke å ta gjenvalg eller ikke få forlenget tillit fra velgerne, slipper å stemple inn hos nærmeste Nav-kontor og håpe at de får støtte til de har funnet seg en ny jobb.

700.000 for å ikke jobbe

Alle stortingsrepresentanter som ikke går tilbake i jobb har først rett på full lønn i tre måneder. Deretter kan fratrådte representanter få to tredjedeler i etterlønn i opptil ett år etter at de går ut av Stortinget. Stortingsflertallet har bevilget seg selv en årlig inntekt på 1.064.318 kroner, så etterlønna er i skrivende stund 702.499,-

Medianlønna i Norge, altså det du har hvis du tjener akkurat midt på treet, er til sammenligning 572.000 kroner (SSB 2022). Avgåtte stortingspolitikere får med andre ord 130.500 kroner mer for å ikke jobbe enn det du med en helt vanlig inntekt får for å jobbe.

Og når vanlige folk blir arbeidsledige, finnes det et tak på hvor mye du får i dagpenger. Uansett hva du pleide å leve av kan du ikke få mer enn 62,4 prosent av folketrygdens grunnbeløp – maks 417.370 kroner i året. Den grensa gjelder ikke for politikernes etterlønn.

Når en stortingsrepresentant blir arbeidsledig, får de nesten 300.000 mer i etterlønn det første året enn det alle andre kan få i dagpenger.

Får dagpenger og studiestøtte i tillegg

Den gullkantede etterlønna erstatter ikke rettighetene alle andre får i velferdsstaten – den er en utvekst på toppen.

Når året på etterlønn er over, har politikeren samme rett på dagpenger fra Nav og studielån fra Lånekassen som alle andre. Maksimal dagpengeperiode er to år. Stortingsrepresentanter kan gå tre år på tilsvarende ytelser uten inntektsbringende arbeid.

Også Lånekassens ordninger kommer på toppen av Stortingets ytelser for avgåtte representanter, som omtalt i representantordningsutvalgets rapport, hvor flertallet i utvalget går inn for å redusere etterlønnsperioden, men beholde ordningen som sådan: «For de som eventuelt ikke kommer i arbeid etter seks måneder eller velger å fortsette med utdannelse, gjelder de alminnelige ordningene i Nav eller Lånekassen.»

Mindretallet i representantordningsutvalget går inn for å avvikle etterlønnsordningen.

Årevis med misbruk

En tredjedel av alle representantene som Riksrevisjonen undersøkte, fikk mer utbetalt fra Stortinget enn de hadde krav på. Over halvparten av representantene som mottok etterlønn i perioden 2012–2021 fikk ytelse i strid med regelverket. Det store flertallet av disse mottok for mye etterlønn.

Ansvaret for dette ligger både hos Stortingets presidentskap, Stortingets administrasjon og representantene selv. Flere av representantene har ikke vært oppmerksomme på sitt selvstendige ansvar. Mest alvorlig er det at Stortinget ikke har hatt kontroll og forvaltet ordningene sitt på en «svært mangelfull måte».

Riksrevisjonens undersøkelse viser at Stortinget ikke har vært i stand til å forvalte sin egen gullkantede folketrygd.

Arve Lønnum, medlem av kollegiet i Riksrevisjonen, etter forslag fra Frp, anbefalte i rapporten «at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven».

Lønnums oppfordring samsvarer med konklusjonen trukket av mindretallet i Representantordningsutvalget, som anbefaler å skrote etterlønna og heller sende avgåtte politikere til velferdsstatens ordninger for oppfølging og ytelser, på linje med andre arbeidsledige.

Rødt har i vårt høringssvar støttet dette. Høringssvarene fra AAP-aksjonen og Nav-opprydningen, organisasjoner som har til felles at de jobber med nettopp hvordan velferdsstatens virker for arbeidsledige og syke, peker samme retning.

Fjern etterlønnsordningen

Partiene på Stortinget står akkurat nå ved et veiskille.

Vil de kjempe for å beholde sin egen honningkrukke, som strider med hvordan vi har utformet velferdsstaten vår og som de samme partiene har vist seg ute av stand til å sikre en forsvarlig forvaltning av, eller vil de ta problemet ved roten.

Vi anbefaler alle rundt om i Norges land å følge med på hvordan sin representant og sitt parti stemmer i denne saken. Nå som vanlige folk står i en forskjellskrise hvor regningene på strøm og mat vokser mer enn inntekten, og Stortinget står i en selvskapt tillitskrise, kan vi ikke trekke på skuldra og gå tilbake til «business as usual» på Løvebakken.

Publisert i Nettavisen tirsdag 30. mai 2023