Finansministerens magiske kalkulator
Vedums «idealfamilie» ligger i topp 20 prosent av inntektsfordelingen.
«Trygve Slagsvold Vedum er i ferd med å finne seg til rette i finansministerdressen», skriver Bjørgulv Braanen i en kommentar 28. april om Vedums opptreden i Stortingets spørretime dagen før. Et av tegnene Braanen ser på at Vedum «har funnet formen», er tilsynelatende at han nå har lært seg statsmannskunsten å bruke virkelighetsfjerne regnestykker som argument for å avvise krav fra opposisjonen om tiltak mot prisøkninger på nødvendighetsgoder.
De fleste har nok sett regnestykkene i ulike medier om hvordan prisøkninger på strøm, drivstoff, mat og økende renter risikerer å strupe familieøkonomien til svært mange. Dette kommer på toppen av to år med pandemi. Rødt har derfor krevd at regjeringa må komme på banen med raske tiltak for å avhjelpe situasjonen for de som rammes, som særlig er familier med lave og middels inntekter.
I spørretimen avfeide Vedum at dette var et problem ved å vise til at en familie med en million kroner i inntekt etter skatt – altså 1,4 millioner kroner før skatt – faktisk ville sitte igjen med mer i lommeboka dersom man også antok at de fikk 3,7 prosent lønnsvekst, slik ramma for lønnsoppgjøret skulle tilsi.
Fint for den familien! Men samtidig en fullstendig klasseblind påstand. Det ville vært relevant for Klassekampens lesere om det også ble påpekt at denne «idealfamilien» ligger i topp 20 prosent av inntektsfordelingen blant husholdninger, med nesten dobbelt så høy inntekt som medianhusholdninga (som ifølge SSBs nyeste tall har 546.700 kroner i inntekt etter skatt). De med gjennomsnittlige eller lave inntekter kan se langt etter den inntektsveksten som Vedum fabler om, samtidig som de rammes like hardt av kostnadsøkninga på nødvendighetsgoder. Å ta for gitt at alle får like høy lønnsvekst som ramma i frontfaget, er også rørende naivt.
Klassekampen har den siste tiden kjørt en serie om situasjonen for landets fattige som ser at inntekten ikke strekker til for å dekke helt grunnleggende behov. Den pågående priskrisen er i stor grad en konsekvens av den økende forskjellskrisen. Mitt forslag er at Braanen neste gang ikke bare beundrer statsministerens dress, men heller gjør som barnet i eventyret og stiller spørsmål om finansministeren i det hele tatt har klær på.
Publisert i Klassekampen tirsdag 3. mai 2022