Fem år med ACER er nok

Vedtaket denne marskvelden skjedde ikke uten dramatikk:

I tida fram mot avstemning hadde distriktsordførere og tillitsvalgte i fagbevegelsen samlet seg til demonstrasjoner utenfor Stortinget og over hele landet. Fellesforbundet, Industri Energi og LO var mot vedtaket. I stortingssalen fikk de støtte fra Rødt, SV, Senterpartiet og KrF.

På den andre siden sto Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderparti-toppene, Venstre og MdG. Det gikk hardt for seg. Olje- og energiminister Terje Søviknes fra Frp kalte ACER-motstanden for konspirasjonsteorier. 120 Ap-ordførere fra industrisamfunn langs hele kysten sa, sammen med AUF, nei til ACER. Inne bak murene på Stortinget fikk Ap-ledelsen presset på plass et knepent flertall for ACER i stortingsgruppa ved å stille opp noen såkalte «ufravikelige krav» som betingelse for å si ja.

Vi kjempet hardt til siste slutt, men dessverre fikk tilhengerne flertall. Med tiden har vi ACER-motstandere dessverre fått rett i advarslene våre.

Rimelig kraft til folk og industri har vært vårt viktigste konkurransefortrinn i 100 år. Det kan vi takke framsynte folkevalgte som på starten av 1900-tallet sørget for nasjonal, politisk kontroll over naturressursene. På den måten har vi bygd industri som sikrer sysselsetting, verdiskaping og bosetting landet rundt, og er verdensledende på miljø.

ACERs grunnleggende mål står i motstrid til dette. Målet er nemlig fri flyt av energi og likest mulig pris over landegrensene. Dermed vil ikke rimeligere norsk strøm fra vannkrafta forbli et konkurransefortrinn for oss.

I vinter kunne kilder i EU fortelle at EUs tredje energimarkedspakke sto i veien for konkrete tiltak for å sikre en egen, lavere strømpris i Norge. Det bekreftet også regjeringen. I høst slo ACER ned på forsøk fra Sverige på å regulere strømeksport.

Som følge av ACER er det opprettet en myndighet i Norge – Reguleringsmyndigheten for energi – som skal sørge for at ACERs beslutninger gjennomføres i Norge.Denne myndigheten er frikoblet fra det norske demokratiet, fra Storting og regjering.

Partiene Høyre, FrP, Ap, Venstre og MdG sto bak ACER-tilslutningen. Dette skjedde til stor protest fra tillitsvalgte i industrien og ordførere i distrikts- og industrikommuner. Blant de «ufravikelige kravene», som skulle roe ned motstanden, var:

• Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge.
• Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraften.
• Inntektene fra utenlandskablene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettleien.

I dag ser vi at de ikke er innfridd:

• Mange bedrifter har måttet permittere og stenge ned drift fordi prisen på strøm fra vår egen, rimelige vannkraft dras opp av prisen på fossil energi i Europa. Solcelleselskapet REC Solar ligger i et område med stort kraftoverskudd, men går likevel til oppsigelser. Det\rmed bidrar ikke kraftproduksjonen til sysselsetting og verdiskaping, slik den kunne.
• Om EU tenker legge seg opp i hvordan vi organiserer prissettingen innenlands, eller at vi tar hensyn til pris når vi regulerer krafteksport, har vi ikke demokratisk kontroll.
• Norge får ikke lov sende inntektene fra utenlandskablene som går til EU-land, til nettselskapene, slik at de kan redusere nettleia folk og bedrifter betaler.

De fem ACER-partiene inngikk et forlik med de «ufravikelige kravene» som skulle formidles til EU. Forliket har imidlertid ingen rettslig status i EU, det er bare et papir av rent symbolsk verdi. Arbeiderpartiet vedtok kravene sammen med Høyre. Deres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup har selv uttalt at kravene bare skulle berolige motstanderne av ACER.

Før valget i 2021 sa Senterpartiet at de ville reversere ACER-vedtaket i neste stortingsperiode. I regjeringsforhandlingene på Hurdalssjøen forhandlet Sp dette bort.

Nå bør Sp ta omkamp. Etter at regjeringsplattformen ble underskrevet har ACER-motstanderne fått enda mer rett.

Høyresida og Arbeiderparti-toppene sa at ACER kun skulle gripe inn ved uenighet mellom land. EU-domstolen sier noe annet. I februar kunne de slå fast at ACER kan gripe inn ovenfor land for å sikre at EU-reglene følges, og de er ikke begrenset til saker hvor det er uenighet mellom land. ACER kan overstyre på egenhånd.

Dette advarte Rødt, Nei til EU og flere om, men ble blankt avvist. Blant annet av Olje- og Energiminister Terje Søviknes (FrP). Men ACER-vedtaket innebar mindre selvråderett i energipolitikken.

De neste ukene skal Stortinget behandle forslag fra Rødt om å reversere ACER-vedtaket og legge ned veto mot EUs nye, fjerde energimarkedspakke. Den nye pakken har strengere regler for krafteksport, og forhindrer oss i å regulere strømprisen.

Fem år med ACER har betydd tap av demokratisk kontroll, og det vil bli verre. Men det er ikke for sent å snu, heller ikke for Arbeiderpartiet.