Etterlysning: En politikk for lavere strømpriser

Det store spørsmålet handler om regjeringen vil ta et oppgjør med dagens kraftmarkedsregimet, som undergraver Norges konkurransefortrinn, forsterker forskjeller og øker presset på naturen.

Utvalg på utvalg

Først satt de ned Energikommisjonen. Så satt Arbeiderpartiet ned sitt eget Energiutvalg. Etter forhandlinger med SV satte regjeringen også ned et foreløpig siste utvalg, nemlig Strømprisutvalget.

To år med utvalg og utredninger kan best oppsummeres som kraftpolitisk handlingslammelse.

Jeg har vanskelig for å forstå dette som noe annet enn at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med kraftmarkedsregimet.

Regjeringen får langt på vei hjelp av Strømprisutvalget.

«Balansekunst»

Deres rapport kalles for «Balansekunst».

På forsiden er den illustrert med en liten, regulær trekant som balanserer en større trekant. Denne er i sin tur delt inn i fire likesidede trekanter med påskriftene forsyningssikkerhet, bærekraft, priser og miljø. Problemet med illustrasjonen, og med strømprisutvalgets rapport som sådan, er at den store trekanten og alle dens fyndord allerede er i ferd med å vippe over ende.

Årsaken? Jo, det liberaliserte, europeiske kraftmarkedet.

Verken utvalget eller regjeringen vil anerkjenne det virkelige problemet.

Kontrakten er brutt

Vannkraften har sikret oss forsyningssikkerhet og rimelige priser i lang tid.

Kraftproduksjonen kom med en pris for naturen. Samfunnskontrakten som lå til grunn for utbyggingen var at folk skulle få noe tilbake for nedbyggingen.

I dag er kontrakten brutt.

For vi betaler ikke i nærheten av kostpris for vannkraften lenger. I stedet settes prisen på kraftbørsen.

Gassen er prisdrivende. Slik mister vi fortrinnet med fornybar kraft. Dette merker vi aller best sør i Norge, der utenlandskablene befinner seg. Her er prissmitten størst.

Markedssystemet er dessuten dypt urettferdig.

Høy pris å betale for mange

Selv om Strømprisutvalget er tilhenger av markedet, anerkjenner utvalget dette som problematisk. Strøm er en livsviktig vare. Det er ikke alle forunt å betale den høye prisen uten problemer, midt på vinteren.

Det er også vanskelig å holde balansen med politikere som har «mer av alt – raskere» som slagord.

I teorien er det ikke grenser for hvor mye kraft vi trenger hvis vi sier ja til alle kryptofabrikker, datasentre, elektrifisering av sokkelen og annet strømsløseri.

Her trengs det politisk prioritering for å kutte utslipp uten å gå tom for kraft.

Til sist setter det europeiske kraftmarkedet naturen under press. Det europeiske markedet er nærmest uuttømmelig.

Pissekonkurranse

Hvis løsningen på å få ned strømprisene er mer kraftutbygging, ja, da må regjeringen vite at de er med i en pissekonkurranse.

For Norges kraftproduksjon er bare et piss i havet. Alle skjønner at dette er nytteløst; vi får ikke lavere priser. Det eneste utfallet er teppelegging av verdifull, norsk natur med uregulerbar vindkraft.

Strømprisutvalget diskuterer riktignok en del enkelttiltak som kan lappe på dagens markedssystem.

Rødt har ikke noe imot små forbedringer, som for eksempel lavere fastpriskontrakter. Mest radikalt er kanskje forslaget om ett felles prisområde. Også dette kan ha noe for seg, men da må vi samtidig gjøre noe med prissmitten.

Høye og ustabile priser

Hvis ikke risikerer vi bare høye og ustabile priser i hele Norge. Utvalget er også inne på at eksportbegrensninger ved lav fyllingsgrad kan senke og stabilisere prisene. Dette fordrer en regjering som reforhandler kraftavtalene våre.

Finansministeren har tidligere uttalt at det skal komme nye tiltak før jul. Nå har pipen fått en annen lyd.

Beskjeden fra Senterpartiets parlamentariske leder er at «det ikke kommer til å skje i morgen». Energiministeren har heller ikke pekt på umiddelbare, konkrete grep.

Min mistanke er at regjeringen håper det hele skal koke bort i kålen.

Det går ikke.

Kraftpolitisk handlingslammelse

Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan ikke leve med denne kraftpolitiske handlingslammelsen.

Og om deres ministre kan det, så er det ikke sikkert velgerne kan det. Regjeringen har valget mellom å ta den politiske fighten for mer regulering og lavere priser, eller de kan oppføre seg som en annen høyreregjering og la markedet skure.

Det siste vil være en katastrofe for folk og industri – og det undergraver tilliten til hele venstresiden i norsk politikk.

Publisert i Nettavisen mandag 23. oktober 2023