Et sterkt Rødt er den beste motkraften mot høyrebølgen

Kjære landsstyre, det er godt å se dere.

Jeg visste at jeg kjente partiet godt, men den siste uka har jeg likevel blitt overrasket over hvor sterk den politiske krafta og hvor sterkt fellesskapet som er i Rødt virkelig er. Fordi fellesskap fungerer er ikke bare et slagord. Det er måten Rødt fungerer på. Jeg gleder meg til å gå inn i valgkampen med alle medlemmer, tillitsvalgte og kandidater.

Rødt er en av norsk politikk sine store overraskelser og suksesser. Rødt har klart det ingen andre partier har greid. Fra 1,1 % oppslutning og 1700 medlemmer. Til å være det eneste nye partiet til å passere sperregrensa siden den ble innført, med en sterk stortingsgruppe, og over 14.000 medlemmer. Vi er nå en kraft å regne med i norsk politikk. Rødt har flytta debatten og fått gjennomslag. Som forbudet mot bemanningsbransjen på byggeplassene i østlandsområdet, hvor EU nå ypper til omkamp. Rødt har stansa velferdsprofitører. Og Rødt har styrket dem folkevalgtes makt over regjeringa, slik at statsråder ikke kan legge seg ut med stortingsflertallet uten at det koster.

Det har vi gjort sammen med fagbevegelsen, det har vi gjort i fellesskap, men det er vel også helt åpenbart for alle at dette er noe Bjørnar Moxnes har gått i spissen for. Rødt er i dag et nytt parti for arbeidsfolk. Rødt skaper en folkebevegelse mot Forskjells-Norge. Det partiet Rødt er i dag skal Bjørnar ha all mulig ære for å ha bygd.

Det er mye å takke Bjørnar for, men det er for tidlig å takke han av nå. Bjørnar er ikke ferdig i Rødt, og han skal jobbe videre i stortingsgruppa. Så foreløpig vil jeg bare si, på vegne av partiet: Tusen takk for enestående innsats som partileder. Rødt hadde ikke vært det vi er i dag uten deg.

Rødt sitt prosjekt handler ikke om noen få personer på toppen, men om å være en folkebevegelse mot Forskjells-Norge. Det beste beviset på dette ser vi nå. Som jeg sa da jeg tok over som leder: Denne her skuta er velbygd, har et drevent mannskap og holder stø kurs.

Vi skal fortsette kampen mot Forskjells-Norge med enda større styrke.

Og det trengs, nå som utryggheten biter seg fast. Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet. 100.000 husstander har blitt nødt til å stelle seg matkøene.

Forskjellskrisa har på ingen måte tatt sommerferie. Røde Kors meldte tidligere i sommer om at rekordmange foreldre ikke hadde råd til å ta med barna på ferie. Ikke bare feriereiser, men ferieaktiviteter, punktum.

Samtidig kunne vi i dag lese i Dagens Næringsliv at blant de 100 rikeste i Norge er 7 av 10 arvinger. Vi lever altså i et land der noen unger blir født inn i fattigdom og andre inn i familiedynastier. Den norske virkeligheten har mer og mer til felles med britiske kostymedrama fra 1800-tallet, der rikdommen bugner hos overklassen mens andre ikke har nok til å bli mett.

Og der det er basert på hvor du kommer fra og hvem foreldrene dine er, hvordan helsa di er. Neste gang noen sier at det skal lønne seg å jobbe, så foreslår jeg at du sier som sant er: Det som virkelig lønner seg er å arve! Hvis hardt arbeid virkelig hadde lønt seg, hadde det jo vært renholdere, ringevikarer i velferden og rørleggere som hadde vært dem rike her i landet.

Den eneste gladnyheten fra toppen av samfunnspyramiden er at pengene finnes, de finnes hos dagligvarebransjen som tjener på priskrisa og banker som skrur opp rentene mer enn de må, hos skatteflyktninger som er så rik at de ikke har råd til å bo i Norge og hos utleierne som presser opp husleia. Og dem pengene kan vi bruke på å gjøre hverdagen litt lettere for alle som sliter. For vi trenger en forskjellskrisepakke - nå.

Vi må:

• øke velferdsstaten sine minstesatser – for pensjon, sosialhjelp og AAP
• styrke frivilligheten – dem som hjelper folk med dårlig råd
• og gjøre kollektivtransporten billigere

Og når regjeringas ekspertgruppe om barn i fattige familier skal levere sin rapport i løpet av et par uker forventer jeg kraftfulle tiltak for familier med dårlig råd, og Rødt krever at regjeringa og stortingsflertallet følger opp umiddelbart. Vi må trykke på den store røde knappen.

Derfor vil Rødt gjøre høstens valg til et rettferdighetsvalg – med nye, kraftfulle og rettferdige løsninger lokalt og nasjonalt, mot forskjellskrisa, for velferden og miljøet.

Rødt avgjørende for flertallet

Jeg er ikke bekymra for Rødt sin valgkamp. Min frykt er at årets lokalvalg kan bli en Høyrebølge.

Høyre ligger faretruende godt an på målingene.

Før sommeren kunne Rødt legge fram prognoser basert på de nasjonale målingene for lokalvalget som viser at det ligger an til at et flertall av Norges befolkning kan få Høyrestyre etter valget.

• De rødgrønne partiene ligger an til å miste flertallet i én av fire kommuner fra 2019
• Antallet kommuner med borgerlig flertall kan øke fra 46 til 112 – en økning på hele 141 prosent
• Høyre og Frp sammen kan få mørkeblått flertall i 40 kommuner, opp fra fem kommuner ved valget i 2019
• I forrige lokalvalg fikk Høyre bare flertall alene i én kommune. Nå ligger de an til å syttendoble antallet
• Og de siste lokale prognosene viser borgerlig flertall i 10 av de 15 største kommunene

Hvis målingene slår til, og en Høyrebølge faktisk skyller inn over Norge, vil det føre til et privatiseringsskred i velferden vår. Det har Høyre varslet.

Høyre går til valg på å sette bestemor på anbud, kommersialisere oppveksten til ungene våres og gi velferdsprofitørene sugerør ned i kommunekassa. Hvis Høyre får makt betyr det igjen fritt fram for nye kommersielle aktører i velferden, dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte og dårlige velferdstilbud til oss alle.

Det er sånn at privatisering av velferdstjenester betyr dårligere lønn og pensjon til de ansatte, uansett hvor mye Høyre skulle ønske at det ikke stemmer. For å tjene penger på velferdstjenester presser de kommersielle lønningene ned. Det vet Høyre også.

Erna Solberg har selv sagt at de kan privatisere velferdstjenester uten at dette går ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det stemmer ikke. Tidligere erfaringer, lokale folkevalgtes handlingsrom og tariffsystemet tilsier at dette er helt urealistisk.

Det er i beste tilfelle naivt og i verste fall en bløff når Erna Solberg sier at vi kan slippe de kommersielle inn i velferden, og samtidig garantere at vilkårene for de ansatte, og de folkevalgtes kontroll, blir like bra. Høyres politikk fører i virkeligheten til at enda flere av våre skattepenger og vår egenbetaling går til kommersielle konsern, og ikke til barnehager, sjukehus og eldreomsorg.

Heldigvis er det hva folk stemmer på valgdagen som avgjør. Rødt skal ikke legge inn årene og la Høyrebølgen skylle over oss. Vi er moloen, som kan holde Høyrebølgen unna byer og kommuner over hele Norge. Så lenge vi får den tilliten og styrken som trengs på valgdagen.

Og det ser vi også i praksis. Uten Rødt finner du få steder hvor det er mulig å skape flertall som holder høyresida unna makt.

Rødt er nøkkelen til fortsatt venstresidestyre og billigere og bedre kollektivtransport, økt sosialhjelp for de med dårlig råd og en styrket og profittfri velferd.

Allerede etter forrige valg var Rødt en nødvendig del av flertallet i byer som Oslo og Stavanger.

Det har vi brukt til å drive fram en forandring som folk har ønsket. I Oslo har vi sørget for stans av nye kommersielle barnehager og kommersielle sykehjem, og styrket velferd ute i bydelene. Vi har gjort kollektivtransporten billigere og i Stavanger fra denne måneden helt gratis for innbyggerne.

I større byer hvor røde og grønne partier har flertall på målingene i dag, som Trondheim og Tromsø, forsvinner flertallet uten Rødts mandater.

I byene hvor høyresida har flertall, er det ingen realistisk vei til flertall for venstresida uten Rødt.

I Bergen og Stavanger leder høyresida på målingene, men vi vet at dette er plasser hvor mye kan skje, og vi skal gjøre det vi kan for å bidra fram til valget.

I Oslo er det dødt løp, men vi skal slåss det vi kan for å holde høyrekreftene ute fra byrådskontorene, fordi vi husker hvordan det var da de fikk holde på sist.

For eksempel skandalen på det Adecco-drevne Ammerudlunden sykehjem hvor NRK Dagsrevyen avslørte de uholdbare arbeidsforholdene på hjemmet. Eller FrPs prestisjeprosjekt med å bygge et sjukehjem i Altea i Spania. Det ble aldri noe sjukehjem der og nå får Oslo kommune heller ikke solgt tomta. Og ikke minst at Høyre og Venstre dreiv fram velferdskutt i bydelene, som satt med ansvar for blant annet barnehager, ungdomstiltak og eldreomsorg.

Et sterkt Rødt, derimot, er nøkkelen til at venstresida skal kunne fortsette videre. Etter lokalvalget, trenger rett og slett Arbeiderpartiet, SV og de andre Rødt. Og for å få ned forskjellene, sikre velferden der folk bor og en rettferdig miljøpolitikk, da må Senterpartiet og Miljøpartiet samarbeide til venstre; ikke med høyresida.

Et sterkt Rødt er den beste motkraften mot høyrebølgen vi nå frykter at seiler opp.

Etter valget skal Rødts mange folkevalgte gå i spissen for å lytte til folk, samarbeide med fagbevegelsen og drive fram forandringene som folk vil ha.

Rødts valgløfter

I dag er det akkurat seks uker til valgdagen, 11. september Da vil folk bestemme, og forhåpentligvis vil mange stemme på Rødt.

På meningsmålingene ligger Rødt an til å gå fram i lokalvalget. Da får vi rekordmange folkevalgte, med en hånd på rattet i kommune etter kommune.

Den siste uka har mange spurt meg om Rødt faktisk vil samarbeide etter høstens valg. Jeg syns det er et veldig rart spørsmål. Selv om folk i Rødt er kjent for å elske å stå på stand og dele ut løpesedler, så er det jo ikke derfor vi stiller til valg.

Det er for å forandre hverdagen og lokalsamfunnene for folk over hele landet. Vi vil ta ansvar - det har vi gjort i mange kommuner i flere år, og det er jeg stolt av. I et samarbeid er det aldri sånn at man kan få alt man peker på, men vi stiller med tydelige prioriteringer. Vi vil gjøre det vi kan for at Rødts politikk blir norsk virkelighet, på arbeidsplassen, i barnehagen, i boligblokka, på NAV og på bussen.

Vi skal være både tydelige og konstruktive, gjøre vår del av jobben for å holde Høyre borte fra ordførerkontorene og for å skape faktisk forandring.

Rødt går til valg med fire saker vi lover å kjempe for i hele landet. Dette er våre viktigste valgløfter:

1. En styrket og profittfri velferd

Hva du har på bankkontoen eller hvor du bor skal ikke hindre deg i å få den helsehjelpen eller eldreomsorgen du trenger. Vi vil øke grunnbemanningen, og sikre at ansatte får tid og tillit til å gjøre jobben sin skikkelig. Så vil vi kaste ut velferdsprofitører som beriker seg på vår felles velferd.

2. Møte Forskjells-Norge med et sterkere sikkerhetsnett

Heldigvis kan vi også gjøre noe med de økende forskjellene i kommunene. Sosialhjelpssatsen bestemmes lokalt og Rødt går til valg på å heve satsen. I mange kommuner må du selge bilen, huset eller kjæledyret ditt for å få sosialhjelp - og den vanvittige praksisen må det bli slutt på.

3. Flere billige boliger

Altfor lenge har politikere overlatt boligsektoren til markedet - ikke folkestyret. Dagens manglende boligpolitikk gjør at forskjellene blir større, spekulantene og bolighaiene tjener stort, og mange sliter med bokostnadene. Rødt vil ta tilbake kontrollen over boligsektoren og i kommunene skal vi jobbe for flere billige ikke-kommersielle boliger til leie og eie.

4. Billigere og bedre kollektiv

Rødt vil gjøre kollektivtransport til et godt alternativ for flere. Det er et tiltak både for alle som sliter med regningsbunken nå, og for en mer kraftfull og rettferdig miljøpolitikk.

Her i Oslo og Viken har Rødt vært med på å kutte prisene på kollektivtransport og i Stavanger var Rødt i vår med på å gjøre den gratis.

Det har noe å si hvem som styrer!

Derfor går Rødt til valg på å skape røde kommuner som kan være motorer for forandring og drive fram det Norge vi trenger, der regjeringa ikke leverer.

Gjøre slagord om til virkelighet

Det har vært mye Marie i monitor den siste uka, og det har vært litt uvant å snakke så mye om seg selv. Men det har også fått meg til å tenke en del på hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg vil ta Rødt videre. Jeg er en 37 år gammel småbarnsmor fra Finnmark, som bor i Moss og bør snakke saktere og banne mindre. Men jeg var også hun unge jenta som ble med i Rødt fordi fiskeripolitikken var helt krise. Som har sett hvordan beslutninger på Stortinget, om naturressurser som tilhører fellesskapet, har rasert livsgrunnlag langs hele kysten. Som gikk i sitt første fakkeltog for lokalsykehuset i Kirkenes en gang på 90-tallet og som fortsatt kjemper for det samme sykehuset hver gang helseforetaksmodellen truer det.

Jeg er samfunnsøkonomen som ble mer radikal for hver forelesning jeg gikk på. Fordi jeg forsto at det ikke er økonomien som setter grensene for hva vi kan få til, det er politikken. Og hver eneste gang jeg går i en matbutikk blir jeg minnet på det - at verdiene som skapes av mange hender hele veien fra bondegården til butikk-kassa havner på få hender på toppen. Og at det samme prissjokket som gjør folk fattigere, på mat, strøm, renter og husleie, gjør andre rikere og skaper et Forskjells-Norge.

Det er sånt man bør blir forbanna av. Men å bare være forbanna lede oss ingen sted. Det er først når man kombinerer det med viljen til å gjøre noe og håpet om at man kan få det til – at vi faktisk får flytta noe som helst. Og derfor har det vært så viktig for meg at Rødt sin politikk skal være gjennomtenkt, gjennomregna og gjennomførbar, og at folk som gir oss tillit skal vite at vi gjør alt vi kan for å gjøre slagord om til virkelighet. For meg er det dette som er Rødt: Folk som ikke godtar at «sånn er det bare» og som bruker av tida si og kreftene sine på å forandre hverdagen og lokalsamfunn landet rundt.

Rettferdig miljøpolitikk og skatteflyktninger

Til slutt vil jeg gjerne ta dere med til Sveits. Som styremedlem i Stortingets sveitsiske venneforening holder jeg meg oppdatert på Sveits-relaterte nyheter. Og i sommer har Sveits vist hvorfor vi trenger en rettferdig miljøpolitikk.

I slutten av juni kunne Dagens Næringsliv melde at privatflyoperatøren, Sundt Air, merket en økt etterspørsel etter utleie av privatfly. Særlig til og fra Sveits på grunn av alle skatteflyktningene.

Rødt har sagt det lenge: Utslipp henger sammen med ulikhet, derfor må klimapolitikken også være rettferdig. Både fordi vi skal få med oss folk på politikken som trengs for å få utslippene ned, og da må den være rettferdig. Og fordi det er de rikeste som forurenser mest. Det har alpelandet vist oss.

De siste somrene har vi blitt vant til nyheter om ekstremvær på grunn av klimaendringene, enten det er tørke, flom eller brann. I sommer har det brent i flere land rundt Middelhavet. Samtidig kjører skatteflyktningene skytteltrafikk mellom Norge og Sveits i privatfly.

Vi trenger en kraftfull og rettferdig miljøpolitikk. Vi må kutte utslipp der vi kan, og da kan vi i hvert fall forby privatfly! Så får heller familien Reitan, Røkke og resten flytte tilbake til Norge eller i det minste ta rutefly.

Og derfor går Rødt i høst til valg på en rettferdig miljøpolitikk.

Om seks uker og noen timer kommer valgkampen til å være over. Men når vi kommer dit skal vi vite at vi har gjort alt vi kan. Sammen. Vi skal ikke la høyresida vinne terreng i Kommune-Norge, det vil gi et privatiseringsskred i velferden og økte forskjeller. Vi skal fortsette kampen mot Forskjells-Norge med større styrke, både nasjonalt og lokalt, med Rødt som den sterkeste motkraften. Vi skal gjøre høstens valg til et rettferdighetsvalg.

De neste seks ukene skal vi stå på stand, dele ut løpesedler, snakke med kjente og ukjente, og fortelle og vise dem hvorfor Rødt trengs - for å få til forandring i deres hverdag. Det skal vi gjøre sammen. Fordi fellesskap fungerer. Og selv om jeg frykter Høyrebølgen, har Høyre og Erna Solberg jo egentlig større grunn til å frykte Rødt.

Takk for meg, og god valgkamp!