Et sterkere folkestyre

«I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og Storting. Taperen er Stortinget», skrev mangeårig pressemann Harald Stanghelle for et år siden (Aftenposten 31. mai 2021). Fem ledende jurister ropte varsko om svekkelsen av demokratiet og krevde reversering (Morgenbladet 9. desember 2021).

Heldigvis kan ikke folkestyret bare bygges ned, men også opp. I fjor varslet jeg at Rødt skulle gå i spissen for det. Nå begynner arbeidet å gi resultater.

Tilbake i 2019 satte Stortinget ned et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Harberg-utvalget besto av representanter fra alle partier og fagkompetanse som professorene Eirik Holmøyvik og Benedikte Moltumyr Høgberg (begge blant de nevnte juristene).

Harberg-utvalget la fram sitt arbeid 1. februar 2021. Det siste halvåret har Stortinget i flere omganger behandlet viktige saker som springer ut av det:

Har Stortinget rett på innsyn i regjeringsdokumenter? Solberg-regjeringa mente ikke det. Statsministerens kontor kalte dette «uavklart», til tross for at Grunnlovens § 75 F sier at Stortinget skal kunne forelegges «alle offentlige innberetninger og papirer».

Heldigvis har et samlet storting nå klargjort dette grunnleggende demokratiske prinsippet om folkevalgt kontroll over regjeringa. Nå gjenstår det bare at statsminister Jonas Gahr Støre skjærer gjennom på Statsministerens kontor og sikrer at regjeringa følger Stortingets syn.

Rødt fikk våren 2020 enstemmige stortingsvedtak som sa at Harberg-utvalget skulle følge opp to momenter spesielt:

• Offentlighetens innsyn i Riksrevisjonens undersøkelser.
• Stortingets kontroll over norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I overgangen til F-35 – den største offentlige anskaffelsen i norgeshistorien – undersøkte Riksrevisjonens kampflyvåpenets operative evne. Men rapporten om dette fra 2019 er hemmelig, det samme er Stortingets påfølgende behandling. Det skyldes at regjeringa satte ned foten for offentliggjøring, og dermed fikk informasjonsovertak på kontrollen av dem selv.

Stortinget har nå, gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Harberg-utvalget, klargjort at regjeringa har en forpliktelse om å legge til rette for åpenhet. I saker hvor ikke all informasjon kan offentliggjøres forventer Stortinget at Riksrevisjonen lager en så fullstendig, offentlig versjon som mulig.

Bakteppet for Stortingets rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken er blant annet lærdommene fra den fatale Libya-krigen, hvor norske bombefly var på vingene uten et eneste formelt møte. Stortinget ble avspist med kontakt per mobiltelefon.

En samlet stortingskomité har nå gjort en rekke viktige klargjøringer: Stortinget skal konsulteres før viktige avgjørelser i utenrikspolitikken, slik at det kan ha reell betydning for regjeringens beslutninger. Lukkede møter i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen skal ikke misbrukes til å hindre offentlig debatt om viktige spørsmål.

Regjeringa skal ikke sende styrker i krig uten å ha lagt fram en håndfast, grundig og etterprøvbar plan med folkerettslig mandat og klare rammer. Stortinget stiller seg også bak Harberg-utvalgets vurdering om at for å sikre demokratisk legitimitet kan det være tilrådelig at regjeringa, i tillegg til å konsultere, påser at beslutninger om å delta i militæroperasjoner i utlandet har klar forankring i Stortinget.

Folkestyre står ikke i veien for handlekraft, men er en forutsetning for veloverveide handlinger. Sivilombudet er oppnevnt av Stortinget for å sikre at de styrende ikke gjør urett mot de styrte, og har blitt omtalt som «folkets advokat». Som omtalt i Dagbladet ønsket Høyre-regjeringa lenge å begrense Sivilombudets tilgang til nødvendige dokumenter.

Et samlet Harberg-utvalg og en enstemmig kontrollkomité gikk opprinnelig inn for Sivilombudets tilgang til regjeringsnotater og tilhørende dokumenter. Utgangspunktet er at kontrolløren definerer hva de trenger for å gjennomføre sitt oppdrag, ikke den kontrollerte. Kontroll krever innsyn.

Men da Stortinget behandlet sivilombudsloven før valget drev regjeringstoppene en kamp for å stanse forslaget om innsyn. Stortingsflertallet lot seg presse på plass.

Dette inngikk som en brikke i det vi kan kalle «den solbergske antiparlamentarismen». Dessverre går det en linje fra Høyres historiske motstand mot det parlamentariske demokratiet, til det vi så av Høyre-regjeringas kamp for å begrense Stortingets kontroll av regjeringa.

Med nytt flertall etter valget stilte Rødt forslag om lovendringer. Stortinget vedtok nylig forslaget, slik at Sivilombudet får rett på nødvendig innsyn, for å sikre Stortingets og folkets kontroll med myndighetene.

Før lå makten hos konge og embetsmenn. Parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1884. Makten er mindre eneveldig. Men fortsatt står kampen for demokratiet. Vi må være på vakt mot forskyvning av makt oppover, nasjonalt og globalt. De folkevalgte – parlamentet – må sikres kontroll over regjeringa.

Vi er langt fra i mål. Men i en rekke saker har Rødt fått gjennomslag og ryddet opp.

Publisert i Dagbladet onsdag 8. juni 2022