Et spørsmål om vilje
Vi kan ha foran oss en lang periode med høye strømpriser. Den nye olje- og energiministeren bør regulere prisen og gi folk økonomisk trygghet.
Foto: Kelly Sikkema/Unsplash.
Analysene er klare på hva vi kan forvente oss av strømprisen framover. Gjennom hele 2022 forventes det priser på over 70 øre per kWt. Selv med dagens støtteordning vil dette være vanskelig for privatøkonomien til mange.
Den stadig sterkere tilknytningen vår til det europeiske strømmarkedet gjennom nye utenlandskabler har gjort at vi, selv om vi produserer billig fornybar energi, påvirkes av strømprisene på kontinentet. Høyere priser på fossil energi påvirker prisen norske husholdninger og bedrifter betaler. Vi blir avhengige av og sårbare for Russlands gasseksport til kontinentet, paradoksalt nok.
Rødt er tydelige på at så lenge vi produserer billig fornybar energi i Norge så bør den komme alle som bor i Norge til gode. I et høykostland som Norge vil vi slite om vi også skal ha europeiske kraftpriser. Den fornybare kraften er også et konkurransefortrinn for den kraftkrevende industrien. I stedet for billig arbeidskraft har vi billig kraft og skikkelige arbeids- og lønnsvilkår. Når vi skal kutte klimagassutslippene her hjemme blir den fornybare kraften desto viktigere.
Rødt mener at god kraftforsyning til en rimelig penge er en grunnleggende del av velferdsstaten. Det virker iblant som en del av våre politiske motstandere glemmer at kraftproduksjonen i Norge baserer seg på ressurser vi alle eier i fellesskap. Glemmer man dette, er det fort gjort å tenke at markedsstyring er det rette.
STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug er 2. nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Ihne Pedersen.
Rødt vil i stedet sette en makspris for strøm, og mener det er den løsningen som virkelig gir folk trygghet og forutsigbarhet i dagens situasjon. Vi foreslår 35 øre kWt for både folk og næringsliv. Dette er tre ganger snittprisen prisen det koster å produsere fornybar kraft i dag. Under dette nivået vil det konkurreres om å tilby billigst mulig kraft de gangene prisene er lave. Makspris må kombineres med krav om oppdekning til produsentene og strengere regulering av eksporten når vannmagasinene blir stramme.
Noen påstår at dette vil føre til utstrakt sløsing. Med så lave strømpriser vil folk fyre for kråka og ikke ta smarte valg! Her er vi uenige. Tallene fra 2021 viste at strømforbruket ikke gikk ned, det økte. Også hos husholdningene. Dette er kanskje stikk i strid med markedslovene, men likevel helt naturlig. Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker forbruket er nemlig utetemperaturen. Det er vanskelig å kutte forbruket når det er kaldt ute og du ikke har hatt råd til å bruke de få støtteordningene som finnes for energisparetiltak.
Utsiktene til høye strømpriser framover ser enda mørkere ut enn da NVE først meldte om høye priser ut året. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina, med tilhørende og nødvendige sanksjoner, skaper et usikkert marked. Noen vil bruke dette til å avlyse diskusjonen om norske strømpriser og avvise folks bekymringer for stadig høyere regninger. Det er ikke nødvendig.
Realiteten er at den norske staten tjener store penger i dagens situasjon. Gassprisene er høyere enn normalt og vi eksporterer så mye vi bare kan. I tillegg tjener staten på de høye strømprisene. Det er med andre ord fullt mulig å gi nødhjelp til ukrainere og samtidig redusere prisene for vanlige folk i Norge.
Det handler om politisk vilje. Det er urimelig at folk i Norge skal leve med en utrygghet som politikerne faktisk kan gjøre noe med i denne urolige tiden.
Publisert i Dagbladet tirsdag 15. mars 2022