Rødt-bloggen

Et oppgjør med rasisme

Vi har hatt et rettsoppgjør og et beredskapsoppgjør, men vi kan aldri bli trygg på at terroren 22. juli 2011 ikke skal gjenta seg, om vi ikke også bekjemper rasismen som lå bak.

22. JULI: Ti år har gått siden terrorangepene mot Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya. Foto: Paal Sørensen/Wikimedia Commons.

Rødt støtter forslaget om en ekstremismekommisjon som skal se på de politiske årsakene til terrorangrepet 22. juli. Fra før har Norge hatt et rettsoppgjør med gjerningspersonen og et oppgjør med den manglende terror- og kriseberedskapen.

Men vi har aldri tatt et ordentlig politisk oppgjør med rasismen som lå bak angrepet, og det er et felles ansvar som Rødt vil være med og ta. En ekstremismekommisjon må være del av det forsinkede men nødvendige oppgjøret med det rasistiske tankegodset.

13. juli kommenterte Dagens Næringsliv forslaget om ekstremismekommisjon på lederplass. Men tross at 22. juli er bakteppet, ble rasisme og høyreekstremisme viet oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet. I stedet fokuserte teksten mer på miljøaktivister og venstreradikale.

Dette fremstår underlig. For selv om det kan gå hardt for seg i debatter om vindkraft og klima, har dette aldri kostet noen mennesker i Norge livet. Faktum er at all terror på norsk jord er blitt utført av høyreekstremister, ikke venstreradikale og miljøvernere. De første reaksjonene på 22. juli og sjokket over at gjerningsmannen viste seg å være høyreekstremist, var nettopp et symptom på samfunnets –og myndighetenes- undervurdering av terrorfaren fra ytre høyre.

RØDT-TOPPER: Seher Aydar og Bjørnar Moxnes. Foto: Ihne Pedersen.

Nå har vi forhåpentlig lært. I PSTs siste trusselvurdering står det at «det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året». PST skriver også at blant annet ikke-vestlige innvandrere, jøder, LHBT+ og den politiske venstresiden står sentralt i de høyreekstremes fiendebilder. Det er viktig at samfunnet som helhet, også media, tar det til seg.

Det er 20 år siden Benjamin Hermansen ble drept av nynazister, 10 år siden Utøya og regjeringskvartalet og to år siden terroren i Bærum. Det skulle aldri skje igjen, men det har skjedd igjen og igjen. Nå er det på høy tid at vi slutter å undervurdere hvilken trussel rasisme utgjør for samfunnet vårt, og da har vi ikke råd til å la politiske fordommer og synsing prege forståelsen av hvor terrorfaren kommer fra.

For det finnes hverken helikoptre eller betongklosser som kan gjøre oss trygge på at 22. juli aldri skjer igjen, om samfunnet fortsetter å feie trusselen fra rasismen og høyreekstremismen under teppet, slik det dessverre har skjedd i altfor stor grad i årene etter.

10 år etter terrorangrepet er det på tide at vi tør å fokusere på tankegodset som lå bak Utøya-terroren og hvert eneste dødelige terrorangrep i Norges nyere historie – og det var rasisme. Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene om hvordan det rasistiske hatet har fått vokse seg så stort at flere nordmenn de siste årene er villige til å gå til det skritt å drepe.

For ingenting oppstår i et vakuum –heller ikke høyreekstrem terror. Hvilken rolle har det når politikere fra høyresiden lanserer begreper som «snikislamisering», når innvandrere blir utpekt som syndebukker uansett hvilket problem det gjelder, eller når en rasistisk konspirasjonsblogg som Human Rights Service blir finansiert over statsbudsjettet?

Dette er spørsmål som kan gi ubehagelige svar, særlig for dem som har bidratt til å lage fiendebilder og hat mot minoriteter som del av en politisk strategi. Men for hvert år vi utsetter det nødvendige oppgjøret med rasismen, risikerer vi at det kan utvikle seg til voldelige angrep. Frykten for et ubehagelig oppgjør kan ikke veie tyngre enn løfte om å gjøre alt vi kan for at 22. juli aldri skjer igjen.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt og 1. kandidat for Rødt Oslo
Seher Aydar, 2. kandidat for Rødt Oslo

Publisert i Dagens Næringsliv mandag 19. juli 2021