Et hav av umuligheter

Vi har gang på gang blitt latterliggjort for vår havvindmotstand.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger olje- og energiminister Terje Aasland har påstått at «Rødt har ingen energipolitikk» fordi vi er mot å bygge ut havvind.

Det er noe som heter at den som ler sist, ler best. Men det såkalte havvindeventyret er ikke noe å le av. Havvindkappløpet styrer mot stupet, og alle – fellesskapet, klimaet og naturen – blir taperne. Jeg ber regjeringen innstendig om å sette havvindsatsingen på vent.

Problemene melder seg som perler på en snor. Equinor har allerede skrinlagt Trollvind, og sjefen i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), Kjetil Lund, tilkjennegir at havvind neppe blir lønnsomt i Norge. Sist, men ikke minst, så har Energikommisjonens leder, Lars Sørgård, nylig frarådet å stase på havvind.

Det er på tide å stanse galskapen

Denne uken avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til første del av havvindutbyggingen. Subsidietaket har økt fra 15 til 23 milliarder for Sørlige Nordsjø II. I tillegg kommer inflasjonsjustering. I realiteten dreier det seg om nærmere 30 milliarder, med prisjustering, og dette er bare begynnelsen på det famøse havvindeventyret.

Rødt er ikke prinsipiell motstander av subsidier, men vi mener at fellesskapets penger kan brukes langt klokere enn det regjeringen, SV, MDG og KrF nå legger opp til. Hadde det politiske flertallet på Stortinget brukt like mange milliarder på å oppgradere vannkraftverk eller på massive energieffektiviseringstiltak, kunne vi kuttet utslipp og sikret kraftbalanse i fremtiden. Sannsynligvis ville disse tiltakene dessuten virket raskere enn havvindutbyggingen. Våre forslag er langt mer nøkterne og realistiske enn å bygge et eller flere luftslott til havs.

Dypest sett handler det om politiske prioriteringer. Når regjeringen og Høyre setter sin lit til havvind, nedprioriterer de i virkeligheten mer jordnære og fornuftige tiltak. Etterisolering, utskifting av vinduer og turbiner er kanskje ikke «vår tids pyramider» – som Jonas Gahr Støre nylig omtalte havvindinstallasjonene som – og det er kanskje like greit. Stormannsgalskap fører ikke nødvendigvis til gode, politiske løsninger på de kraft- og klimapolitiske utfordringene vi står overfor.

Den største usikkerheten er likevel konsekvensene havvindutbyggingen har for natur og fiskeri. Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan havvind vil påvirke fisk og fugl.

Noen snakker om at havvind er den nye oljen. Det stemmer heller ikke. Når oljen fases ut eller simpelthen tar slutt, skal vi fortsatt leve av livet i havet. Flertallet av politikere gambler i disse dager med både økosystemet og matfatet vårt når de konkurrerer om å bygge ut og bygge ned raskest mulig – uten en gang å vite de langsiktige konsekvensene for økosystemet som utbyggingen medfører.

Politikerne på Stortinget må innse at havvindutbyggingen kommer til å havarere. Det er på tide å stanse stormannsgalskapen. Vi trenger ikke flere pyramider; vi trenger et levende hav og klimatiltak som faktisk monner. Ikke engang i en fiktiv fremtid, men her og nå.

Publisert i Klassekampen onsdag 7. juni 2023