Et gapende hull i velferdsstaten

Tenner er en del av kroppen, det er noe vi alle merker selv fra barndommen av. Så det er rart at det norske velferdssamfunnet har insistert på det motsatte, at det er noe helt spesielt og eget ved tenner og tannhelse som gjør at det kan holdes utenfor prinsippet om gratis helsetjenester.

Med mindre du lever på suppe og smoothie, trenger du tennene hver eneste dag for å få i deg mat. Får du hull i tennene, gjør det vondt. Hvis du har betennelse i ei visdomstann får du feber, i hele kroppen. Og hvis betennelsen ikke går over, kan du få blodforgiftning, i hele kroppen. Hvis du ikke går til tannlegen når det trengs vil du etter hvert sannsynligvis få så store problemer at det går ut over matinntaket og ernæring, for hele kroppen. Da blir du faktisk én som må leve på suppe og smoothie. Det er spesielt alvorlig for eldre og folk med dårlig helse.

Hos tannlegen er det ingen egenandelsordning og ingen frikort, bare bankkort som gjelder. Det får konsekvenser. SSB sin levekårsundersøkelse viser at hele 329.000 nordmenn ikke går til tannlegen fordi de ikke har råd. Det er en dobling på to år. Hundretusen til går til tannlegen, men kutter i andre livsnødvendige utgifter for å dekke regninga, som mat og strøm. Det må bli slutt på at folk må velge mellom helsehjelp, oppvarming og mat på bordet til familien.

«Det er et ­Colgate-blankt folkekrav»

I går kom tannhelseutvalget med sin rapport, som gir oss et oppdatert grunnlag for å svare på hvordan tannhelse kan harmoniseres med øvrige helse- og omsorgstjenester i praksis. Et samlet utvalg mener Norge bør gå inn for en universell tannhelseordning. Rødt støtter alle forslag til forbedringer av tannhelsetjenesten, store som små, men nå er det på tide å gå videre fra å tiltak rettet mot enkelte aldersgrupper eller diagnoser, til en ordentlig tannhelsereform. Det er et Colgate-blankt folkekrav som har støtte i fagbevegelsen, hos pensjonistene og i befolkninga og som vi har sett skaper stort engasjement også på grasrota i regjeringspartiene. Kravet har blitt stemt inn i partiprogrammene i kampvoteringer på landsmøtene til både Ap og Sp. Stortingsflertallet må gripe sjansen, og makta vi har, til å faktisk sette i gang dette arbeidet, nå før neste valg. Vi må vise at vi kan gå fra ord til handling, slik at vi kan gjøre neste valg til nettopp et tannhelsevalg.

Erna Solberg har ikke kommet med så mange løfter om stortingsvalget 2025 ennå, men én ting er tydeligvis så selvsagt for henne at Erna Solberg allerede har lovet det: Hvis Høyre vinner valget vil de ikke prioritere tannhelsereform. Høyre-lederens perspektiv på tannhelse kom tydelig fram i en partilederdebatt i fjor, da hun sa at «Jeg har råd til å betale tannlegen. Og det har mange andre også».

Det kunne hun sagt om sykehus, skole og fastlege også, med millionlønn har du sikkert råd til å betale for disse tingene selv. Men det som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i er jo nettopp at vi har valgt et fellesskap, der lommeboka ikke avgjør når det er snakk om de viktigste tingene i livet. Da bidrar vi heller etter evne, og får etter behov.

Bortsett fra når det gjelder tennene. Det står som et gapende hull i velferdsstaten, som blir stadig større i takt med at priser øker og folk får dårligere råd. Og på samme måte som hull i tennene reparerer dette hullet seg ikke selv, det er et politisk valg, som krever vilje og prioritering. Og hvis vi ikke tetter hullet kan det gi oss større problemer på sikt, både for enkeltpersoner som sitter igjen med ødelagte tenner, for samfunnet når manglende tannbehandling skaper behov for andre og dyrere behandlinger i det ordinære helsevesenet – og for venstresida hvis vi ikke klarer å svare på det voksende folkekravet.

Publisert i Klassekampen fredag 27. september 2024