Et budsjett som flytter makt

Den økonomiske utryggheten har bitt seg fast for halvparten av befolkningen. Flere sliter og de som sliter mest, får det stadig verre. Over 100 000 husstander må velge mellom strøm og mat, eller oppsøke matkøer. Stadig flere dropper tannlegebesøk eller annen nødvendig helsehjelp, eller må si nei til fritidsaktiviteter for ungene. Forskere advarer om en fattigdom vi ikke har sett i Norge siden etterkrigstida.

Forslaget til statsbudsjett fra regjeringa er blottet for nye tiltak for folk med dårlig råd. Det trengs handlekraft og en tydelig politikk som får ned forskjellene, tar tilbake kontrollen over prisene og sikrer tryggheten for folk flest. I stedet velger regjeringa i alt for stor grad å krysse fingrene og håpe på bedre tider. Det holder ikke.

I dag lanserer vi vårt alternative statsbudsjett. Der foreslår vi en forskjellskrisepakke som øker inntektene til folk, kutter i regningsbunken og tar tilbake kontrollen over prisene.

De laveste ytelsene i Norge ligger langt under alle fattigdomsgrenser vi har - så vidt over 200 000 kroner i året - før skatt. Det er ikke nok til å sikre et verdig liv. Rødt går inn for en økning av alle velferdsstatens minsteytelser på 12 000 kroner neste år.

Vi foreslår å redusere utgiftene til medisiner og helsetjenester ved å senke egenandelstaket med over 1 000 kroner, og innføre en egenandelsordning for tannhelse, som starten på en tannhelsereform hvor tennene behandles som en del av kroppen. Alle barn i grunnskolen skal få gratis skolemat. På den måten får folk mer å rutte med, og det universelle velferdssystemet bygges ut.

Regningen bør sendes til dem som tjener på at prisene har økt: Storslskaper som går med overskudd. Bankene som har historisk høye overskudd fordi de øker rentene mer enn nødvendig.

Rødt sier et klart nei til velferdsprofitørene, som uthuler vår felles velferd når vi i stedet må styrke den. Derfor foreslår vi kutt for kommersielle selskaper i barnehager og barnevern. I stedet vil vi øke bemanningen i velferden slik at barna får den oppfølgingen de trenger, og de ansatte får en jobb det er mulig å stå i over tid.

Regjeringa har ikke levert en troverdig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål. Sammen med vårt forslag til budsjett, legger vi fram en plan for utslippskutt frem mot 2030, hvor vi kutter utslipp rettferdig, slik at det blir billigere å velge miljøvennlig, og de rikeste som har mest og forurenser mest også må bidra mest.

I budsjettetforslaget vårt opprettholder vi målet om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt til verdens fattigste, som er rammet av krig, hungersnød og forverrede levekår. Bistand til verdens fattigste øker ikke inflasjonen. Vi må videreføre og vi må styrke støtten til folk som rammes av krig og okkupasjon, og ringvirkningene av disse. Både i våre nærområder og ellers i verden. Det er stort behov for støtte til gjenoppbyggingen av Gaza, som har blitt lagt nærmest i ruiner av Israels bomber.

Nå må vi ta tilbake kontrollen. Vi må flytte makt fra storselskapene og bankene til folkestyret og fagbevegelsen. Vi må få slutt på særbehandlingen av de rike og mektige.

Nå er jobb nummer én å sikre folk flest bedre materielle vilkår. De virkelige verdiskaperne må sitte igjen med mer.

Mer av både penger, trygghet og framtidshåp.

Les Rødts alternative statsbudsjett her.