En velferds­offensiv fra venstre

De siste årene har høyresida jobbet med å overbevise oss om at problemene i Norge egentlig skyldes at vi har det for godt. Ifølge NHO er sykefraværet høyt fordi vi har verdens beste sykelønnsordning. McKinsey-veteranen Martin Bech Holte har tegnet et bilde av at det ville gått bedre for landet om vi hadde vært fattigere. Og selv om 300.000 mennesker ikke har råd til å gå til tannlegen når de trenger det, er Erna Solbergs svar på forslaget om en tannhelsereform at «Jeg kan betale for tannlegeregningen min, det kan veldig mange andre også».

På overflaten kan det virke som vi har en høyreside av kyske prester som maner til nøysomhet, avhold og disiplin. I realiteten står vi overfor en radikal høyreside, som truer vår felles velferd og vil sette nye rekorder i skattekutt. Der den forrige Høyre-regjeringa kuttet skattenivået med drøyt 40 milliarder er nå løftet fra Høyre å kutte nær 60 milliarder. De 1000 rikeste vil få 7,1 millioner hver i kutt i formuesskatten. Frp overbyr dette.

At høyresida jobber for å gi mer til de rike, og mindre til folk flest, er i og for seg ikke noe nytt. Det nye er at de har blitt frekke nok til å framstille seg selv som velferdsstatens fremste forkjempere. Høyre hevder de skal videreføre den norske modellen med kommersielle i velferden, og høvelkutt som uthuler velferdsstaten og kommunene fra innsiden. For å redde velferdsstaten i morgen, forteller Høyre oss, er vi nødt til å bygge den ned i dag.

I møte med denne høyresida nytter det ikke å gå på defensiven. Venstresida kan ikke bare forsvare det vi har. Fellesskapet må utvides og styrkes. Vi må svare på samfunnsproblemene som rammer folk og velferdens mangler.

På overflaten kan det virke som vi har en høyreside av kyske prester som maner til nøysomhet

Velferdsstatens førstelinje har en bemanningskrise. Der er store hull i det sosiale sikkerhetsnettet og andre grunnleggende tjenester. Forskjellene og den økonomiske utryggheten øker.

Velferdsstatens minsteytelser for syke og eldre er for lave og må økes. Det samme med fribeløpet for uføre som kan jobbe noe. I tillegg til et løft for minstepensjonistene må vi ta flere grep for en mer rettferdig pensjon, som økt obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for arbeidsfolk, og å stoppe opp levealdersjusteringen.

Det er et skrikende behov for et bemanningsløft for å beholde og rekruttere fagfolk i velferden. Vi vil ha skattekutt for vanlige og lave inntekter – for alle som tjener under 800.000 kroner.

Dette må selvfølgelig finansieres. Og selv om Høyre ikke har lagt fram sine regnestykker, må venstresida ha et opplegg som er gjennomtenkt, gjennomregnet og gjennomførbart. Vår nye langtidsplan for velferden bygger på denne tilnærmingen. Vi må ta i bruk det finanspolitiske handlingsrommet som Finansdepartementet har beskrevet i Perspektivmeldingen. Dagligvarekjedene, bankene og kapitaleierne som har tjent seg enda rikere på de siste årenes prisvekst må ta en større del av regninga. Slik kan vi få ned forskjellene, styrke velferden og samtidig styrke folkestyret – framfor at pengemakt får stadig mer å si.

Når Høyre forsøker å framstille seg som et velferdsparti, er fordi de som oss vet at folk flest ikke ønsker seg privatisering, velferdskutt og økte forskjeller. Venstresidas jobb er å skape framtidstro og vise at forandring til det bedre for folk flest faktisk er mulig.

Publisert i Klassekampen fredag 8. august 2025