Den nye naturavtalen er god. Nå må den følges opp

I desember ble verdens ledere enige om en ny naturavtale. Det må få konsekvenser for norsk politikk. Norge har vært en viktig pådriver under møtet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kalte avtalen «en god julegave til klodens barn» da den var i havn.

Den nye naturavtalen er bedre enn vi kunne håpe på. Det er enighet om at 30 prosent av verdens land- og vannområder skal vernes innen 2030, og vernet må være representativt. Det betyr at man ikke bare kan ta vare på den naturen det er lett å verne, som for eksempel steinrøyser, men all type natur. 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal restaureres innen 2030. Verdens land må innen 2025 kartlegge hvor mye som gis i naturskadelige subsidier. Innen 2030 skal bruken av naturskadelige subsidier reduseres med 500 milliarder globalt. I Norge bør det blant annet ramme noe støtte til skogbruk.

Den forrige naturavtalen, som ble vedtatt i 2010, hadde blant annet som mål at 17 prosent av verdens areal skulle vernes. Ingen av de 20 målene som ble satt i 2010 ble oppnådd innen fristen i 2020. Dette forteller oss at handling teller mer enn ord.

Siden den forrige naturavtalen ble vedtatt, har både klimaendringene og tapet av natur blitt mer alvorlig. Vi vet nå hvilke store konsekvenser naturtapet har, både for de 1 millioner artene på jordkloden som står i fare for å bli ryddet ut, og for oss mennesker som er helt avhengige av naturen for å få mat, medisiner og byggematerialer. Vi må nå disse målene. Alternativer er svært alvorlig. Derfor må Norge og Espen Barth Eide nå ta egne vyer på alvor.

Norge gikk som kjent høyt ut på banen under forhandlingene om den nye naturavtalen. Det var bra. Og det må få konsekvenser for hva vi gjør med naturen i Norge framover. Det viktigste Norge må gjøre nå, er følgende:

1. Sikre vernet som allerede er innvilget.

Naturvernforbundet la nylig fram tall som viste at 94 prosent av søknader om inngrep i verneområder innvilges. Disse tallene viser at det er altfor lett å få dispensasjon for de ulike vernebestemmelsene. Når et vern er gitt, må det håndheves sterkere. Miljødirektoratets nei til ny motorvei gjennom Lågendeltaet naturvernområde nylig, er et eksempel på en tydelig håndheving av vernebestemmelsene. Dette må vi se mer av fremover. Et neste steg er å droppe byggingen av Hordfast gjennom Reksteren.

2. Verne mer av norske havområder.

Norge har åtte ganger mer hav enn landområder. Men en veldig liten del av det blå arealet vårt er vernet. Først og fremst må vi sikre at naturmangfoldloven, som beskytter naturen, gjelder i hele den norske økonomiske sonen, ikke bare ut til 12 nautiske mil som i dag. Deretter må vi verne flere områder, for å sikre biologisk mangfold, viktige gyteplasser og unike naturtyper. Et godt utgangspunkt er de områdene som allerede er definert som SVO-er, særlig verdifulle områder.

3. Ta vare på og restaurere den naturen vi har.

Lenge har vi sett på natur som områder der det ikke skjer noe, områder vi kan bruke til det vi trenger, som for eksempel vindkraftanlegg, oppdemming til kraftmagasiner, til å dyrke tømmer på eller områder vi kan bygge motorveier og hyttefelt i. Det kan vi ikke lenger gjøre. Vi må ta vare på den naturen vi har, bruke de veiene som allerede finnes, være restriktive med bygging av nye hytter, og ikke ofre naturen på klimaets alter ved å pepre den med gigantiske «vindparker».

4. Kutte miljøskadelige subsidier.

Vi har ikke statistikk over hvor store miljøskadelige subsidier som gis i Norge hvert år. Norge har tidligere blitt kritisert av blant annet OECD for å ikke ha oversikt over hvilke subsidier som fører til ødeleggelse av natur, som for eksempel støtte til hogst i bratt terreng, som ofte er der den biologisk viktigste skogen finnes. Norge må umiddelbart få oversikt over disse subsidiene, og begynne å kutte i dem.

5. Følge opp den internasjonale avtalen raskt.

Nå som vi har en internasjonal avtale, må regjeringen raskt lage en handlingsplan for hvordan denne skal følges opp i Norge. Da den forrige naturavtalen ble inngått i 2010, tok det over 5 år før Norge fikk sin egen handlingsplan. Det er altfor, altfor lenge. Barth Eide har tidligere lovet at handlingsplanen skal være på plass i Norge innen ett år. Dette kommer vi til å følge opp. For det er nok å ta tak i. Bare 17 prosent av Fastlands-Norge er vernet, og det meste av dette er fjell. Bare 1 prosent av norske havområder har vern. Det er for lite.

Norge må gå foran og vise at vi tar den nye naturavtalen på alvor. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide skal ha skryt for at Norge var en viktig pådriver under naturtoppmøtet. Nå må Barth Eide vise det samme pågangsmotet når naturen skal tas på alvor her hjemme. Da kan ikke miljøet settes til side for å bygge massive vindkraftverk og monstrøse motorveier, slik regjeringen legger opp til i dag.

Publisert i Klassekampen fredag 30. desember 2022