En frykt for sannheten?

Hvorfor ønsker de ikke å få tall på bordet som gjenspeiler virkeligheten til bonden? Er det en frykt for en sannhet som ikke tåler dagens lys?

Vi kan ikke utvikle reell politikk når tallgrunnlaget, selve fundamentet for følgene politikk er feil. At timetallet skal tilsvare vanlige lønnsmottakere er selvsagt. Normeringen er også et forkastelig juksegrep som forurenser faktagrunnlaget. Kanskje viktigst av alt, mangler vi en stadfesting av egenkapitalens verdi, og dermed dens kostnad. Uten et avkastningskrav å forholde oss til, får vi aldri vite hva bondens inntekt er.

Dette viser seg å være det vanskeligste spørsmålet å få svar på i den norske jordbruksdebatten. Per dags dato brukes resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital», men dette viser jo ikke inntekten, den viser en samling av inntekt og avkastning på investeringer. Når industriarbeideren har lønnsoppgjør, tar de selvsagt ikke inn i betraktning hvor mye hen fikk i avkastning på fondssparingen sin.

Et resultatmål som putter epler og pærer i samme pose til veiing funker naturligvis ikke. Vi må få skilt egenkapitalen ut av bildet for å få på plass vederlag til arbeid, eller lønn som det kalles på dagligtale. Skal vi få til dette, så må vi ha på plass et avkastningskrav.

Bare for å gjøre det helt klinkende klart:

Egenkapital * Avkastningskrav = Egenkapitalkostnad.

Vederlag til arbeid og egenkapital – Egenkapitalkostnad = Vederlag til arbeid (lønn).

Se på det, verre var det ikke. Det er ikke snakk om noe børstilstander, og det er heller ikke snakk om noe «statsgarantert avkastning». Gis ikke egenkapitalen noe verdi, løses aldri denne gåten.

Men svaret på gåten er det flere som ikke ønsker noe svar på. Bøndene selv roperetter ærlige tall så det høres inn til stortingssalen, mens makthaverne på innsiden lukker ørene. Hvorfor er det slik? Er det en frykt for sannheten? Er det en frykt for realiteten?

Er målet ene og alene jukse med tallene slik at man kan klappe seg selv på skuldra i 2027 og si «Se her, nå er bonden jamstilt!». Ikke bare vet vi alle at dette er løgn, men fra Norsk Bonde- og Småbrukarlags framskrivninger vet vi at normeringen alene vil stadig øke inntektsgapet fra 2027 og utover, siden påslaget er i prosent. Hvis det er sånn at det rent praktisk skulle vist seg umulig for regjeringen å jamstille bonden (noe det ikke er), vel så stå for det!

Alle skjønner jo at det faktisk ikke utgjør noe om hvorvidt sakspapirene sier det ene eller det andre, når bonden fortsatt står der og drukner i røde tall.

Vi må forholde oss til realiteten, uansett hvor ubehagelig den måtte være. Som livet ellers må vi før eller siden konfrontere virkeligheten, og jo lengre vi venter, jo mindre evner vi å forberede oss på dens implikasjoner.

Publisert hos Nationen søndag 26. august 2024