Elefanter i NATO-rommet

På NATO-toppmøtet i Madrid denne uken annonserte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg en historisk avtale mellom NATO-landet Tyrkia på den ene siden og Sverige og Finland på den andre, som åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. I avtalen får Tyrkias autoritære Erdogan-regime en rekke viktige gjennomslag som truer demokratiske rettigheter i Sverige og Finland, drar utenrikspolitikken i autoritær retning, dolker kurderne i ryggen, og svekker kampen mot IS.

Det er mye som er historisk ved avtalen, som nå er publisert på NATOs hjemmeside, og der NATOs generalsekretær står som garantist. I avtalens artikkel 8 forplikter Sverige og Finland seg til å opprette en samarbeidsmekanisme med tyrkisk etterretningstjeneste – som er kjent for massive menneskerettighetsbrudd – om deportering av flyktninger til Tyrkia.

NATO brukes som et instrument for et autoritært regime.

I avtalens artikkel 8 forplikter Sverige og Finland seg til å opprette en samarbeidsmekanisme med tyrkisk etterretningstjeneste – som er kjent for massive menneskerettighetsbrudd – om deportering av flyktninger til Tyrkia.

Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert at Tyrkia bruker den påståtte kampen mot terrorisme som påskudd for brutale overgrep mot den kurdiske minoriteten og andre opposisjonelle, og det er kjent at flyktninger som sendes tilbake til Tyrkia, risikerer fengsel og tortur. Mennesker i Sverige og Finland risikerer nå å utleveres til tortur i Tyrkia. Tyrkia er, ifølge en rapport fra International Press Institute fra 2019, det landet som gjennom et helt tiår har fengslet klart flest journalister i verden.

Artikkel 8 i avtalen forplikter også Sverige og Finland til å samarbeide med tyrkiske myndigheter om å hindre at lovfestede rettigheter misbrukes til å støtte det Tyrkia kaller terrorister – altså at ytringsfriheten i Sverige og Finland skal praktiseres i tråd med Erdogans ønsker og påstander.

«Finland og Sverige vil ikke gi støtte til YPG/PYD», lyder avtalens artikkel 4. Den tvinger dermed våre nordiske naboer til å avslutte all støtte til to av organisasjonene som kjemper for demokrati i Syria og har vært våre viktigste allierte i kampen mot IS. Det betyr at den svenske regjeringen, for å etterkomme Erdogan-regimets ønsker, nå åpent bryter den forpliktende avtalen om støtte til kurdiske organisasjoner som ligger til grunn for regjeringens parlamentariske styringsgrunnlag – en ydmykelse for svensk selvråderett og demokrati.

Sverige og Finland må også tillate våpeneksport til Tyrkia mens landet fører en brutal krig mot egen kurdisk befolkning og invaderer to naboland for å nedkjempe de samme styrkene som samarbeidet med oss i kampen mot IS. Fra å stå sammen med kurderne har altså avtalen over natten forpliktet våre nordiske naboland til å gi våpenstøtte til det regimet i verden som mest åpent har sabotert kampen mot IS.

NATO-dokumentet fra Madrid-toppmøtet viser med all tydelighet at NATO ikke er et «demokratisk verdifellesskap», men brukes som et instrument for et autoritært regime som vil diktere politikken i nordiske og andre medlemsland.

Allerede samme dag som avtalen ble kjent, viste utenriksminister Anniken Huitfeldt i et svarbrev til Stortinget en ny holdning til Tyrkia. På spørsmål fra Rødt om hvorvidt regjeringen delte NATO-leder Stoltenbergs syn på Tyrkia, ga utenriksministeren en beskrivelse som langt på vei sammenfaller med Erdogan-regimets beskrivelse av Tyrkia som «offer» for påstått «kurdisk terrorisme».

Huitfeldt nevner overhodet ikke regimets brutale undertrykkelse av kurderne og pågående folkerettsstridige invasjoner av to naboland.

Støre-regjeringen har altså sluppet Erdogans lange, autoritære arm inn i norsk utenrikspolitikk. Kurderne, menneskerettigheter, folkeretten og kampen mot IS blir ofret.

Kan vi stole på at politikere som jubler over en avtale der NATOs mest autoritære regime tvinger gjennom udemokratisk politikk i våre nordiske naboland, vil forsvare våre undertrykkelse av kurderne og pågående folkerettsstridige invasjoner av to naboland. Støre-regjeringen har altså sluppet Erdogans lange, autoritære arm inn i norsk utenrikspolitikk. Kurderne, menneskerettigheter, folkeretten og kampen mot IS blir ofret. Kan vi stole på at politikere som jubler over en avtale der NATOs mest autoritære regime tvinger gjennom udemokratisk politikk i våre nordiske naboland, vil forsvare våre demokratiske rettigheter, den dagen det er Norge som kommer under press fra autoritære NATO-allierte?

Til sist, en annen elefant i rommet som våre myndigheter aldri snakker om: Den samme vetoretten som Tyrkia brukte for å tvinge sin politikk på Sverige og Finland, gjelder også ved beslutninger om å aktivere NATO-avtalens artikkel 5 om kollektivt selvforsvar.

Det betyr at om Norge blir utsatt for et angrep, vil ikke NATOs sikkerhetsgaranti bli utløst dersom ikke Erdoganregimet gir sin godkjennelse.

Det at NATO så villig hjalp Tyrkia med å presse Sverige og Finland til å svikte både demokratiske rettigheter, kurderne og folkeretten, ga Erdogan en enorm propagandaseier. Trolig gjør det fristelsen til å bruke vetoretten igjen større, ikke mindre.

Rødt mener det er uakseptabelt at autoritære regimer har vetorett over Norges sikkerhet. Vårt forslag om en permanent nordisk sikkerhetsgaranti, uavhengig av NATO, er første skritt for å frigjøre oss fra dette.

Publisert i Klassekampen lørdag 2. juli 2022