Distriktskommunene må med når integreringa skal skje

Det er riktig og viktig at Norge stiller opp for dem som har flyktet fra hus og hjem på grunn av Putin sin folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina.

Utlendingsmyndighetene, politiet, kommunene, frivilligheten og lokalsamfunn har sammen bidratt til å hjelpe alle de som har kommet hit. Det har vært fantastisk å se hvor mye hjerterom hele Norge har vist og hvor mye solidaritet folk har møtt ukrainere med.

I denne situasjonen kan vi gjøre oss noen lærdommer. Hvert år anmoder IMDi kommunene i Norge til å ta imot et spesifisert antall flyktninger. Dette antallet er basert på et fremtidig bosettingsbehov og kommunene som sier ja blir bedt om å ta imot konkrete personer. Det er tre elementer som dette gjøres på bakgrunn av.

Det første er prognose for antall flyktninger med innvilget opphold som vil bo på asylmottak ved inngangen til det kommende året.

Det andre er prognose for antall flyktninger som vil komme til Norge og få opphold det kommende året.

Det tredje er Stortingets avgjørelse om hvor mange overføringsflyktninger Norge har forpliktet seg til å ta imot det kommende år. På bakgrunn av IMDis anmodning til kommunene fatter kommunen et vedtak om å bosette et bestemt antall flyktninger.

Det er likevel ikke alle kommuner i Norge som i normalår får muligheten til å bosette flyktninger. I 2018 kom det nye kriterier fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting for fordeling av flyktninger som skal bosettes til kommunene i Norge. I disse retningslinjene ble kommunens størrelse tillagt større vekt enn kommunens tidligere resultater i integreringsarbeidet.

Kommuner med færre enn 5000 innbyggere skulle med disse kriteriene kun unntaksvis få anmodning om å bosette flyktninger. Denne ikke-absolutte grensen på 5000 innbyggere ble tatt bort i 2019, og fram til 2022 ble det operert med at innbyggertallet i kommunene skulle vektlegges 40 prosent.

Beklager hvis dette kan virke teknisk, men det betyr rett og slett at før krigen i Ukraina har faktisk kommunens innbyggertall spilt en vesentlig rolle for hvorvidt en kommune med lavt innbyggertall får anmodning om å bosette flyktninger eller ikke. Dette gir liten mening.

På tross av den relative størrelsen, kan kommuner med lavt innbyggertall ha veldig gode forutsetninger for å integrere flyktninger og asylsøkere, og de kan vise til gode resultater i integreringsarbeidet.

Disse kommunene har ofte sammensveisede lokalmiljøer som gir gode utgangspunkt for integrering. Dette er kommuner som ofte er mer utsatte for fraflytting og befolkningsnedgang, og kan dermed ha et særlig behov for å få muligheten til å bosette flere.

For å imøtekomme den store pågangen og økningen av flyktninger har vi sett hvordan hele landet bidrar.

Behovet for arbeidskraft og folk som tar i bruk kommunens mange tjenester, som skole, barnehage og helsetjenester, er ofte større i disse kommuner. Antall innbyggere i en kommune burde ikke vektlegges så mye som det har blitt fram til 2022, og fremover burde ikke størrelse ha noe å si. Særlig ikke med de erfaringene året 2022 har bydd på.

Siden 24. februar har antallet flyktninger til Norge økt drastisk som et direkte resultat av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. For å imøtekomme den store pågangen og økningen av flyktninger har vi sett hvordan hele landet bidrar.

UDI og IMDI var tidlig ute og kartla norske kommuners evne til å ta imot og bosette flyktninger og sendte ut anmodningsbrev til kommunene om å bosette. Store og små kommuner meldte inn hvor mange de kunne bosette og imøtekom anmodningene fra myndighetene.

Kommunene i hele landet har bidratt med det de kan og lokalbefolkningen har siden starten vist både hjerte- og husrom. Dette viser med all tydelighet at kommuner med en mindre befolkning er mer enn godt nok rustet til å bosette flyktninger som kommer til Norge, gitt muligheten til å gjøre det.

Dette viser også at det er liten grunn til å bruke antallet innbyggere mot en kommune når det gjelder bosetting. Derfor håper Rødt at når vi kommer tilbake i et normalår, at vi fortsetter dagens politikk hvor det ikke er kommunens innbyggertall som har noe å si for hvor mange en kommune skal bosette, men heller resultater fra arbeidsmarkedet og integreringsarbeidet.

Publisert i Nationen tirsdag 20. desember 2022