Rødt-bloggen

Dette bør være en alvorlig vekker – særlig for Ap

I overgangen til et lavutslippssamfunn er den norske arbeiderklassen avhengig av at vi tar vare på de arbeidsplassene som baserer seg på kortreist, fornybar vannkraft. Hvis ikke får vi en markedsstyrt krasjlanding som vil ramme arbeidsfolk aller hardest.

Foto: Brage Aronsen

Regjeringen hadde nok ønsket at strømprisopprøret skulle blåse over. Med kommisjoner, utvalg og rapporter har Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjøpt seg tid, mens løsningene lar vente på seg.

I forrige uke fikk de en kraftfull beskjed fra Norges største forbund i privat sektor: Norge må få en ny kraftpolitikk.

Problemet er nemlig at ledelsen i Arbeiderpartiet er tilhengere av det europeiske markedsregimet. Da går det ikke an å se forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet i kraftpolitikken.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug er energipolitisk talsperson i Rødt. Foto: Ihne Pedersen.

Bør være en alvorlig vekker

Dette ble i grunnen godt illustrert i Stortingets spørretimen, da Høyres Nikolai Astrup understreket at han deler statsråd Terje Aaslands analyse og ønsker om et «styrket samarbeid mellom Norge og EU» i energipolitikken.

Dette står i grell kontrast til beskjeden fra Fellesforbundets landsmøte.

Samtidig som Astrup roste Aasland fra Stortingets talerstol, vedtok landsmøtet at de vil melde Norge ut av energiunionen Acer.

Fellesforbundets medlemmer sier med andre ord ikke bare nei til tettere samarbeid. Det vil ut av dagens kraftliberale tvangstrøye – det Fellesforbundet omtaler som «et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime.»

Forbundet målbærer en mistillit jeg tror flere kjenner på. I en nokså fersk undersøkelse Nettavisen har gjort, svarte nærmere 70 prosent av respondentene at de ikke har tillit til at politikerne gjør nok for å normalisere strømprisene.

Derfor var det kanskje ikke så rart at det store flertallet i Fellesforbundet stemte for å melde Norge ut av energiunionen og for å reforhandle avtalene for dagens utenlandskabler.

Dette bør være en alvorlig vekker for dagens regjering – og særlig for Arbeiderpartiet – av flere grunner.

Vil ramme arbeidsfolk hardest

Én ting er at Arbeiderpartiet ikke lytter til Rødt. Verre er det hvis ledelsen ikke lytter til de tillitsvalgte i Fellesforbundet.

Disse snakker på vegne av arbeidsfolk som vet hvor vanskelig det er å få regnskapet til å gå opp når kulden setter inn.

Lavtlønte må velge mellom lys i lampen og mat på bordet når strømprisene og matvareprisene stiger parallelt.

De tillitsvalgte snakker ikke minst på vegne av folk som jobber i industri og næringsliv som har fått et prissjokk ut av en annen verden. Det uttalte målet fra Hurdalsplattformen om at «rimelig fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.»

I overgangen til et lavutslippssamfunn er den norske arbeiderklassen avhengig av at vi tar vare på de arbeidsplassene som baserer seg på kortreist, fornybar vannkraft.

Hvis ikke får vi en markedsstyrt krasjlanding som vil ramme arbeidsfolk aller hardest.

Dette er ganske hard kost

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, som også er medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, oppsummerte vedtakene godt i Klassekampen, da han fikk spørsmål om regjeringen har mistet tillit på grunnplanet i Fellesforbundet:

«Ja. Det kan ikke knyttes til en enkelt sak, men svar på dyrtida vi er inne i, og linjen i kraftpolitikken med ‘å vente og se, snu steiner og utrede’. Det har spilt fallitt. Fellesforbundet er helt tydelig på at det vi ønsker en total omlegging av det norske kraftsystemet.»

Dette er ganske hard kost.

Jeg vil likevel anbefale Arbeiderpartiet å spise akkurat denne kosten. Da tror jeg partiet vil få et enklere, bedre og lenger liv.

Det handler om at venstresiden ikke må gi opp menneskene som venstresiden skal være til for: Den lavtlønte servitøren som sliter med å betale strømregningen og industriarbeideren som er redd for at verket blir lagt ned.

Publisert i Nettavisen tirsdag 31. oktober 2023