Rødt-bloggen

Det er resultatene som teller

Valgkampen er over. Kampen om hva vi skal få til framover, begynner nå.

Foto: Ihne Pedersen

Befolkninga har stemt fram et overbevisende flertall til venstre for midten, for andre valg på rad. Etter at høyresida hadde overtak på snittet av meningsmålingene i nesten tre sammenhengende år, snudde det i vår.

Rødt har gjort et rekordvalg, med framgang for tredje stortingsvalg på rad. Vi er ikke en liten døgnflue, men en sterk kraft for forandring. Før valget sa vi at vi skal bruke den styrken velgerne gir oss. Det løftet skal vi holde.

Fra å kun ha SVs mandater representert ved forhandlingsbordet, er det nå 18 mandater på den sosialistiske venstresida som teller med i flertallet. I tillegg kommer MDGs åtte mandater. Den styrken må vi bruke. Til en rettferdig miljøpolitikk som kutter utslipp og tar vare på naturen. For at Norge gjør mye mer for Palestina. I kampen mot Forskjells-Norge. Alle partier som trengs for flertallet, må kunne forvente gjennomslag for sine velgere. Sånn fungerer demokratiet.

Vi har alle et ansvar for å bruke valgresultatet til å levere til det beste for folk. Derfor må vi samle laget og spille hverandre gode, framfor splitt og hersk og slalåmkjøring. Nå er tida for by og land – hand i hand, ikke mann mot mann.

For å sikre dette er evinnelig tautrekking og lappeteppereformer som blir til i sene nattetimer i budsjettforhandling en gang hvert halvår, neppe den beste framgangsmåten. Det norske hus vil ha godt av mer solide bunnplanker å bygge videre på.

Det som ikke vil være lurt, er å sette samarbeidet i spill under press fra EU-tilhengerne i Høyre og Venstre. Det er heller ikke lurt å gi høyresida vetorett over skattepolitikken, med argumenter om at den skal stå seg over tid. I ytterste konsekvens betyr jo det at politikken alltid må trekkes mot høyre, enten de vinner eller taper valget. Og særlig når valget nærmest må kunne kalles en folkeavstemning over formuesskatten, så sentralt som den endte med å stå.

RØDT-LEDER: Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.

Vi må ikke spille ballen rett i ­Listhaugs favn

Det er også noe bittersøtt ved valgresultatet. Frp har gjort storeslem på høyresida. Har venstresida i stor nok grad klart å gi de som er misfornøyde med økte priser på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer troa? Jeg tror svaret er nei.

Heldigvis får vi nå muligheten til å rette opp de neste fire årene. Da må flertallet levere. Ikke spille ballen rett i Listhaugs favn.

Og vi må ha ambisjoner for Norge. I partilederrunden valgnatta sa statsministeren at «vi er enige om at velferdsreformer er bra for samfunnet» og «bra for tryggheten til folk, og det kan vi snakke godt om». Det er lovende for å kunne bruke flertallet. Ikke minst når det kommer til å behandle tennene som en del av kroppen, med en ordentlig tannhelsereform for alle.

Enkelt blir det ikke. De store framskrittene har aldri kommet fra oven. De har blitt kjempet fram nedenfra. Vi må bruke styrken vi har fått fra velgerne i forhandlingsrommet. Men vi er ingenting uten mobilisering utenfra.

Derfor er dette tida for å organisere seg. Bli medlem i et parti på venstresida i dag, hvis du ikke allerede er det. Engasjer deg i en folkelig bevegelse: Som medlem eller tillitsvalgt i fagbevegelsen, Palestina-aktivist, i annet politisk arbeid for velferd i bygd og by eller det som er din hjertesak. Da kan du være med og gjøre den forskjellen som trengs.

Krefter på høyresida har prøvd å døpe det nye flertallet i Norge «tutti frutti». Denne uka sa Jonas Gahr Støre at «Det er et fremmed begrep for meg. For meg er tuttifrutti godteri fra barndommen, og nå er jeg voksen». Tutti frutti betyr opprinnelig ‘alle fruktene’. Så hvis målet er å få det beste frem i dette skjebnefellesskapet, tilpasset norske forhold og vår voksne alder, kunne det kanskje smake med en himmelsk «­lapskaus»?

Publisert i Klassekampen fredag 12. september 2025