Derfor trengs Norgespris på strøm

Vi skal eksportere strømoverskudd også i framtida. Men det er fullt mulig å samtidig sikre nasjonal kontroll over og rimelig tilgang på krafta vi har bygd opp gjennom 100 år og eier i fellesskap. Rødt har et forslag til hvordan dette kan gjøres.

Nesten daglig settes det nye strømprisrekorder. Det er grunn til å tro at det blir enda verre til vinteren. Men det er ingen grunn til at innbyggere og næringsliv skal ta regningen for kraftselskapenes enorme profitt.

I dag bestemmes strømprisen gjennom en strømbørs, i en auksjon med meglere fra land som Tyskland og Storbritannia. For å få tilgang til vår egen kraft må vi betale en strømpris som om vi importerte den. Slik får vi utenlandske priser på innenlands bruk av vår egen strøm. Heldigvis finnes det alternativ.

Stanse prissmitten

Mange snakker om å «kutte kablene» og «subsidiere strømbruk», men det er ikke Rødts politikk. Rødt vil skille mellom den strømmen vi selv trenger for varme og lys i hjem og arbeidsplasser landet rundt, og det kraftoverskuddet vi kan eksportere.

Først må vi sikre strøm til innenlands forbruk. Rødt vil sette en makspris på det kraftselskapene kan selge denne strømmen for til husholdninger og bedrifter. Altså Norgespris på strøm. Kraftoverskuddet kan deretter eksporteres til markedspris.

I dag sauses alt dette sammen i en felles salgsprosess, som gir den mye omtalte prissmitten. Det er dette vi må stanse. Rødt vil ikke kappe noen kabler, men ta kontroll over krafteksporten. Vi vil fortsatt ha utveksling av det norske kraftoverskuddet og muligheten til kraftimport i situasjoner Norge kan trenge det.

Salget av overskuddsstrøm kan skje etter internasjonale regler, men med strenge krav til både miljø og forsyningssikkerhet. På samme måte kan vi importere strøm de få tidspunktene vi trenger det. Slik hindrer vi at regninga for den politisk skapte felles strømbørsen sendes til husholdninger og bedrifter i Norge.

Fellesskapets kraftsystem

Kraftforsyningen i Norge hviler på noen avgjørende faktorer:

Den er basert på fornybar energi som ikke medfører klimagassutslipp, i motsetning til de fleste andre europeiske land.

Energien er rimelig å produsere. Snittprisen for vannkraftproduksjon i Norge, som utgjør nesten 90 prosent av den norske kraftforsyningen, er under 12 øre per kilowattime.

Ikke minst er den fornybare, rimelige kraftproduksjonen eid av folket i fellesskap.

Når vi også har kraftoverskudd burde alt ligge til rette for at vi får rimelige kraftpriser, slik det også har vært det siste tiåret, med 35 øre i snitt. Det har ført til at kraftressursene har kommet alle til gode og vi har beholdt og utviklet miljøvennlige arbeidsplasser.

Det siste året ser vi det motsatte utspille seg i Sør-Norge.

Ikke fordi vi har mistet kraftoverskuddet. Ikke fordi kostnadene til kraftproduksjon har blitt høyere. Men fordi Arbeiderpartiet og Høyre har integrert den norske vannkrafta enda tettere i et europeisk marked gjennom nye utenlandskabler. Med kablene til Tyskland og Storbritannia er eksportkapasiteten fra Sør-Norge doblet, attpåtil til to store markeder med langt høyere energipriser enn oss. Det er grunnen til at skyhøye europeiske energipriser fører til skyhøye priser på norsk vannkraft til kunder i Norge.

Høye strømpriser skader omfordeling og omstilling

Noen har tatt til orde for at vi må leve med den voldsomme prisveksten også på norsk fornybar energi. De vil avvikle strømstøtteordningen og mener det ikke er et problem at strømprisene er høye, mens kraftselskapene håver inn. Overskuddet kan bare betales flatt ut til alle innbyggere.

Disse ser helt bort fra at klasseskillene vil øke kraftig når prisen på et basisbehov øker så kraftig og finansierer enorme overskudd i kraftselskapene. De ser også bort fra at det skader miljøvennlig industri at prisen på fornybar energi i Norge skyter i været.

For husholdningene er det svært varierende hva man kan spare av strøm, avhengig av hvordan og hvor man bor og hva man har råd til av energisparetiltak. Spesielt når strømregninga blir stadig høyere.

Vi må heller sørge for treffsikre støtteordninger til lavterskeltiltak for energisparing i hjemmene som varmepumper, og et toprissystem på el-avgiften som gjør at de som bruker urimelig mye må betale mest. Men alle må sikres et rimelig basisforbruk uten dagens sjokkpriser.

For næringslivet rammer også de høye strømprisene negativt: Vi trenger bedrifter som foredler strøm, det gir verdiskaping, sysselsetting og bosetting i hele landet. Med skyhøye strømpriser blir det i stedet vanskeligere å videreutvikle norsk næringsliv, med elektrifisering av fastlandsindustrien og kutt av klimagassutslipp.

Framfor høye strømpriser og en blind tro på at markedet vil ordne opp, må det stilles krav til energieffektivisering og utslippskutt, tilpasset ulike næringer.

REC Solar stanser nå driften i seks måneder og permitterer flere hundre ansatte. Dette er en bedrift som produserer solcellepaneler med strøm fra ren, fornybar vannkraft. Noen er mest opptatt av at REC har rike eiere i utlandet. Rødt vil absolutt ha mer nasjonalt og lokalt eierskap, og som alle vet vil vi sikre at en større andel av bedrifters overskudd faller tilbake til fellesskapet. Men vi vil ikke ha en strømpolitikk som skusler bort Norges viktigste, varige konkurransefortrinn.

Derfor trengs Norgespris på strøm. Den rimelige, fornybare og felles eide kraften vår må brukes til fellesskapets fordel, som en strategisk ressurs for å kutte klimagassutslipp og sikre bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet.

Dagens strømmarked er politisk skapt. Da er det også mulig å endre det politisk. Og på ny sørge for at Vannfallrettighetslovens ord etterleves: «§ 1. Formål. Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.»

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og medlem i energi- og miljøkomiteen for Rødt og Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

Publisert i Nettavisen onsdag 7. september 2022