Derfor er makspris lurt

Erling Moxnes’ kritikk av Rødts forslag om å sette en makspris på strøm på 35 øre kilowattimen (Klassekampen 10. februar) bommer av flere grunner.

Jeg tviler ikke på at professor Moxnes (i likhet med partileder Moxnes) ønsker seg en rettferdig velferdsstat. Problemet er bare at førstnevnte har for stor tro på strømmarkedet, og dermed også på tilbudet og etterspørselens evne til å løse problemene vi står overfor. Resultatet er flere kortslutninger om Rødts energipolitikk.

Det er for det første ikke riktig at makspris på strøm automatisk vil føre til sløsing. Strøm er ikke en hvilken som helst vare på et marked. Går prisen opp, kan ikke folk slutte å varme opp husene sine. Derfor gikk forbruket opp denne vinteren, på tross av høye priser. Det var simpelthen kaldt ute. Dette er også Statistisk sentralbyrås konklusjon i en rapport fra 2012: Den enkeltfaktoren som har mest å si for strømforbruket er utetemperaturen.

Dette leder meg over på det som jeg tror er en grunnleggende forskjell på Rødt og Erling Moxnes’ syn på velferdsstaten: Vi mener at energi er et helt grunnleggende behov, på samme måte som for eksempel vann. Før ble kraften sett på som en del av velferdsstatens infrastruktur. Vi betalte kostpris for strømmen, slik vi gjør med vann og renovasjon. Strøm var ikke en vare som noen skulle berike seg på, heller ikke staten eller kommunene.

«Strøm er ikke en hvilken som helst vare på et marked.»

Denne vinteren har markedsprisen på strøm vært 6,12 kroner kilowattimen på det meste (og da har jeg ikke en gang regnet med avgifter), mens konsesjonsprisen for kraft – det det koster å produsere strømmen – lå på 11,4 øre kilowattimen. Vi snakker om en helt vanvittig profitt. De offentlig eide kraftselskapene opptrer i virkeligheten som en knallharde kapitalister i dagens strømmarked.

Rødt vil legge begrensinger for hvor høy pris produsentene kan ta. Det er helt riktig at vi vil regulere produksjonen. Da må vi stille krav til oppdekning, slik det var før, og regulere eksporten strengere. Vi mener dette er langt klokere enn dagens dysfunksjonelle marked, der kraftbransjen spekulerer i høye priser i Europa og tapper vannmagasinene for å selge til høystbydende.

Til sist vil jeg gi Erling Moxnes rett i én ting: Det er viktig å energieffektivisere! Vi i Rødt mener det trengs langt sterkere statlige muskler til for å oppnå målene om energieffektivisering. For å få til det trenger vi skikkelige investeringer, ikke plutselige prishopp. Enova har ikke fungert godt nok for vanlige husholdninger, og må endres fundamentalt. I neste uke skal vi behandle forslag fra Rødt om å reforhandle styringsavtalen med Enova, og styrke ordningene for vanlige folk. Rødt har også foreslått at strømavgiftene skal bli mer omfordelende med tanke på forbruk, altså et toprissystem. Det vil også gi en klar beskjed om at luksusforbruk ikke skal premieres.

Energieffektivisering må likevel ikke bli et argument mot å dekke det helt grunnleggende behovet som energi faktisk skal dekke. Rødt er overbevist om at makspris er nødvendig for å stanse den prisgaloppen vi har sett denne vinteren som forsterker økonomiske forskjeller og skaper fattigdom. Dette krever demokratisk, politisk kontroll over kraften, og vil – slik også Moxnes anerkjenner – bryte med dagens markedstenkning. Men for Rødt er ikke strømmarkedet hellig. Det er tvert imot veldig ødeleggende for folk med vanlig og lav inntekt.

Publisert i Klassekampen mandag 14. februar.