Denne arven må vi bli kvitt

Dette preger folks liv, men det påvirker ikke bare lommeboka. Det påvirker også den psykiske helsa.

Å være rik gjør deg ikke lykkelig, men mye forskning viser tydelig at økonomiske problemer eller langvarig usikker økonomisk situasjon øker sjansen for psykisk problemer. Det øker også selvmordsfaren.

Statistikken forteller oss at de med dårlig råd er de som er mest utsatt for psykiske helseproblemer.

Psykiske helseproblemer forekommer i alle lag av befolkningen, men klasseforskjellene gjenspeiles i tallene. Nå øker forskjellene.

Nye tall fra SSB viser at mer enn én av ti barn i Norge tilhører familier med «vedvarende lavinntekt».

«Pandemien traff skjevt» var en av konklusjonene til koronakommisjonen. De fant at de som hadde det tøft fra før fikk det verre.

Pandemien preger kanskje ikke hverdagen lenger, men ettervirkningene ser vi nå. En av dem er en dramatisk økning av barn og unges psykiske problemer.

Høyest inntekt

Det er godt kjent at familiens økonomiske situasjon påvirker barn og unges psykiske helse.

I en kunnskapsoversikt utført av NOVA i 2018 var andelen unge som rapporterte dårlig psykisk helse fire ganger så høy hos dem med lavest inntekt som blant dem med høyest inntekt.

Det er ikke foreldrene skyld, det er i hvert fall ikke barnas skyld. Men det er likevel familiene som må betale prisen.

Nå trenger vi en regjering som ser ungdommene og tar ansvar for å lette børen.

De samme familiene som strevde under koronaen, er de som nå som nå må finregne på summen i handlevogna når de går mot kassa i butikken og som ikke har råd til å sende ungene sine på organiserte fritidsaktiviteter.

Det er de samme som lurer på om de klarer å betjene boliglånet når renta øker ennå en gang og som nå har måttet ta opp forbrukslån for å betale strømregninga.

Det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager.

Psykologtime på dagen

Effekten av gjeld på psykisk helse som kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt og representerer en belastning på linje med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben.

På nettet finner jeg masse annonser for klinikker som anbefaler å ta tak i problemene tidlig.

De kan tilby psykologtime på dagen. Det er et godt råd. Problemet er bare at de alle er helprivate og bare tilgjengelig for de som har over tusen kroner å betale for hver time.

De som kanskje trenger det mest, har ikke råd. I det offentlige er køene lange.

I fjor var gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for voksne 46 dager og for barn nesten 50 dager.

Psykologene er DPS er overbelastet og mange slutter. Ifølge en medlemsundersøkelse psykologforeningen utførte opplever de at rammene er for trange og at de presses til å skrive ut pasienter før de er ferdig behandlet.

Monnet

I kommunene er lavterskeltilbudene sprengt og fylles opp av mennesker som hadde trengt hjelp på et høyere nivå.

Siden nittitallet har politikerne lova en opptrapping av psykisk helsehjelp uten at det egentlig har skjedd noe som har monnet.

Nå hadde vi mer enn noensinne trengt en satsning. Forskjellene øker og etterslepet er stort. Regjeringen satsing på psykiske helse og barn og unge i dette budsjettet viser at de ser problemet åtte år med økte forskjeller og innstramminger i offentlige tjenester har skapt, men det er ikke nok til å skape den endringen vi trenger.

Psykiske helseproblemer, utenforskap og fattigdom går i arv.

Den arvelinja må vi bryte om vi skal sikre likeverdige muligheter og livsbetingelser for alle.

Det har både vi som samfunn og ungdommene våre alt å tjene på.

Da må vi sikre trygge oppvekstvilkår for alle og vi må sikre at det finnes god hjelp som er tilgjengelig.

Publisert på tv2.no torsdag 6. oktober 2022