Den eneste som turte å være ærlig, var en minister fra Frp

Før sommeren skal Stortinget vedta de neste årenes energipolitikk.

Glipper muligheten for å begrense kraftliberalismen som hjemsøker folk og arbeidsplasser?

De siste månedene er det lite som har blitt diskutert oftere og mer høylytt enn energipolitikk og strømpriser. Det skjer fordi folk opplever strømpriser som rammer knallhardt.

Det har skjedd store endringer i kraftsystemet, og konsekvensene av det har stort sett blitt underslått.

Norge har fått nye utenlandskabler som knytter oss tettere til nye og dyre prisområder.

Vi har fått større eksportkapasitet, og har eksportert i stort monn når prisene er høye. Nå er magasinene rekordlave i Sør-Norge.

Da Statnett søkte Olje- og energidepartementet om å få bygge nye kabler til Storbritannia og Tyskland i 2013, argumenterte de for at dette var en god idé blant annet fordi Norge ville få et stort kraftoverskudd.

De forutsatte en enda større og raskere vindkraftutbygging enn vi fikk.

Verken Olje- og energidepartementet som godkjente konsesjonen eller Statnett kan ha skjønt at ikke alle ville applaudere storstilt bygging av vindkraft i norsk natur.

Argumenterer mot

I dag har Statnett snudd argumentasjonen på hodet: Vi har nesten ikke kraftoverskudd igjen i 2026 – om under fire år!

Likevel argumenterer de mot å gjøre noe med kabelavtalene – nå er ikke forutsetningene så viktige lenger.

Statnett bruker en modell for samfunnsøkonomisk nytte som ikke skiller mellom om det er kraftprodusentene som får en gevinst eller om det blir rimelig for strømkundene.

De slår seg til ro med at kraftprodusentene stort sett er offentlig eid og at det derfor ikke er noe problem.

Mener folk, bedrifter og industri det samme – at de høye prisene ikke er noe problem så lenge staten tjener fett?

Realiteten er at det har blitt et politisk mål for Norge å bli en råvareprodusent av kraft.

Det har nok ikke stått i mange arbeidsprogrammer, men det er denne politikken som olje- og energiministre fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet har ført.

Om vi skal bli en eksportør av kraft må vi ha tette forbindelser til det europeiske kontinentet og Storbritannia.

Må ofres

Billig kraft er et hensyn som må ofres, og olje- og energiminister Tord Lien (FrP) var en av få som var ærlig om at dette innebar høyere strømpriser.

Problemet er at alternativet til billig kraft ofte er billig arbeidskraft. Norsk industris konkurransefortrinn har vært høy kompetanse kombinert med både billig og miljøvennlig kraft.

Vi har dyrere priser og høyere lønn enn de fleste andre land.

Dette verken kan eller skal vi konkurrere om. Vårt fortrinn er lave kraftpriser, solid kompetanse og skikkelig arbeids- og lønnsvilkår.

Den mest effektive og miljøvennlige utnyttelsen av energi er nærmest der den produseres, med lite tap på veien.

Vi skal eksportere ren kraft i fast form, produkter som er avgjørende for den grønne omstillingen. Den uregulerte eksporten, bygd opp på forutsetninger som ikke lenger er der, kan ikke fortsette.

Reforhandling

Regjeringen gir stadig signaler om at de avventer situasjonen. I vinter pekte de på tillegget til Energimeldingen.

I tillegget peker de på Energikommisjonen. Det er ikke godt nok.

På kort sikt må vi ta tak i avtalene med Tyskland og Storbritannia, for å sørge for god forsyningssikkerhet – slik også andre europeiske stater er opptatt av å ivareta nå.

For å få kontroll på lang sikt må vi ta kontroll over kraftpolitikken igjen.

Da kan vi ikke være med i EUs energiunion Acer, som ikke tillater politisk styring av energipolitikken.

Nå er markedskreftene enerådende og å beskytte strømkundene er nærmest utenkelig. Kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter og klarer seg en stund. Men de skal ut på det samme markedet etter hvert, og hva skjer da?

I midten av juni behandler Stortinget energimeldingen som legger føringene for de neste årenes energipolitikk.

Der bør ikke flertallet slå seg til ro med å «vente og se», men ta strukturelle grep og kreve reforhandling av avtalene og demokratisk, politisk kontroll over kraften.

Publisert hos TV2 fredag 3. juni 2022