David mot Goliat

Innbyggerne må få en reell mulighet til å delta i avgjørelser og ta ansvar for saker som gjelder hverdagen og livene deres. Det er på denne måten at det sikres best mulige beslutninger til det beste for folk.

De siste tiårene uavhengig av hvem som har sittet i regjeringskontorene i Oslo, så har likevel utviklinga gått feil vei, i retning av mer sentralisering. Dette ble særlig tydelig gjennom tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, nedlegging av Nav-kontorer og skattekontorer, innføringen av den såkalte nærpolitireformen, nedlegging av mindre fengsler, sykehusreformer som har ført til både nedlegginger av lokalsykehus og svekket politisk styring, kutt i ombæring av post og aviser samt både nedlegging og sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner for å nevne noe.

Denne samfunnsutviklinga var særlig gjeldende under Solberg-regjeringa.

Et av de aller tydeligste eksemplene på dette, har vært tvangssammenslåinga av Søgne og Sogndalen med Kristiansand kommune. Denne saken har fått mye oppmerksomhet, også nasjonalt, og det er ikke så rart. For dette handler nemlig om synet på lokaldemokratiet. I Rødt har vi vært krystallklare hele veien når vi har sagt at vi mener at ingen kommuner eller fylker skal slås sammen med tvang eller uten at det er godkjent gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene eller fylkene. Og det er nettopp på grunn av tvangssammenslåingene til Solberg-regjeringen at både innbyggere, ansatte og lokalpolitikere har stått i en vanskelig situasjon over flere år nå.

I debatten om denne saken kan vi høre at Kristiansand-ordfører Mathias Bernander (H) og resten av sentraliseringskameratene, om de så sitter i Kristiansand eller Oslo at de visstnok er så opptatte av det lokale selvstyret. Hadde det virkelig vært tilfelle, ville ikke Høyre, Venstre og Frp gått i bresjen for en storstilt tvangssammenslåing av kommuner og fylker mot folk og folkevalgte organer sin vilje i utgangspunktet.

Jeg undres hvorfor det har vært så stor motstand mot å la innbyggerne i Søgne og Sogndalen bli hørt.

For tallenes tale er klare. Det ble avholdt rådgivende folkeavstemninger om kommunesammenslåing i 2016. 62,4 prosent sa nei til sammenslåing i Søgne. I Songdalen sa 55,4 prosent nei til sammenslåing. Søgne kommune sitt eget vedtak sa den gang følgende; «Kommunestyret legger det klare rådet ved folkeavstemningen til grunn, og avslutter derved prosessen hva angår kommunesammenslåing.»

Så stemmer det at Kristiansand og Songdalen gjorde vedtak om å gå videre med en sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Dette sa likevel Søgne kommune nei til. Songdalens ja hadde opprinnelig forutsatt at også Søgne sa ja. Dermed falt hele grunnlaget for en frivillig sammenslåing bort.

Fylkesmannen anbefalte likevel denne sammenslåingen i et brev til departementet i september 2016. Den 8. juni 2017 ble det vedtatt i Stortinget sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Høyre, Frp og Venstre stemte for tvangssammenslåingen. Det ble flertall for dette med én stemmes overvekt i Stortinget, 85 mot 84.

Én fattig stemme. Etter forhandlinger på et møterom på Stortinget ble altså lokalbefolkningen i Søgne og Søgndalen overkjørt av politikere inne i Oslo. Hvorfor lyttet ikke Høyre, Frp og Venstre disse til det lokale selvstyret den gangen de hadde muligheten? Da kunne denne saken blitt død og begravet for nesten sju år siden.

Pengebruken ved en eventuell deling av nye Kristiansand kommune har blitt kritisert. Motstanderne av deling bruker dette argumentet aktivt. Fellesskapets midler skal brukes og forvaltes klokt. Men, det virker som om Høyre har glemt at den totale prislappen på Solberg-regjeringens kommune- og regionreform er på over 3,2 mrd. kroner, ifølge en artikkel i Kommunal Rapport 17. januar 2022. Høyre var med andre ord ikke opptatt av pengebruk når kommuner og fylker skulle slås sammen, kun når det er snakk om å gi kommuner og fylker det lokale selvstyret tilbake igjen.

I Stortinget ble det mye bråk i høst når vi behandlet endringer i inndelingslova, for å gi hjemmel for Kommunal- og distriktsdepartementet til å gjennomføre innbyggerhøring. Rødt og SV støttet regjeringens forslag, mens resten av opposisjonen var i harnisk.

De ville nok en gang nekte innbyggerne i Søgne og Sogndalen få si sitt. For Rødt er dette først og fremst en sak om å la folk innenfor kommunegrensene til tidligere tvangssammenslåtte kommuner å bli lyttet til i et tilfelle der det nye folkevalgte organet, i dette tilfellet nye Kristiansand kommune, ikke vil lytte til disse innbyggerne gjennom en innbyggerhøring. Det skulle bare mangle i et demokrati som Norge at de som berøres skal få lov til å si hva de mener.

Jeg undres hvorfor det har vært så stor motstand mot å la innbyggerne i Søgne og Sogndalen bli hørt. Og hvis man er så sikker i sin sak og at man har rett, da bør det jo heller ikke være noe i veien for å gjennomføre en innbyggerhøring, som heldigvis nå skal finne sted.

Fra 22. januar til 2. februar kan innbyggere i Søgne og Songdalen stemme over sin egen framtid og om hvorvidt de ønsker å forbli i storkommunen eller gjenoppstå som egne kommuner. Jeg håper valgdeltakelsen blir stor og etter alt å dømme så skaper saken mye engasjement. «Vi skal ikke gjøre to feil. Det er gjort en feil, og så skal vi rette den feilen opp igjen», sa leder for «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», Sigurd Berg Aasen.

Så enkelt kan det altså sies. Også er det verdt å minne om at det tross alt var David som slo Goliat til slutt. Godt valg til alle i Søgne og Sogndalen!

Publisert hos Nationen tirsdag 16. januar 2024