Dagens lov er en trussel mot lokaldemokratiet

Kommersielle barnehageselskap har de siste 20 årene gjort barnehage til «big business».

De store kommersielle eierne har henta ut milliarder av kroner i profitt fra barnehager finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling.

Like lenge har skiftende regjeringer stått handlingslamma og sett på.

De har latt kommersielle lobbykrefter fått diktere barnehagepolitikken. Det må det bli en slutt på - nå må ryddejobben starte.

I 2018 sa til og med Høyre at dagens regelverk er utdatert, men siden har ingenting skjedd.

Nå må den rødgrønne regjeringa snu handlingslammelse til handlekraft og sørge for den kursendringa som velgerne og fagbevegelsen har etterlyst:

Skattepenger bevilget til velferd skal gå til felles velferd, ikke privat profitt. Skal det være vanlige folks tur, så kan det ikke være velferdsprofitørenes tur.

Storberget-utvalget, ledet av Knut Storberget, leverte i fjor sin utredning om finansiering av private barnehager.

Utredningen bekreftet det Rødt har sagt: Kommersielle konsern har fått dominere og styre barnehagesektoren i landet, ideelle barnehager skvises ut, kommuner tvinges til å kutte i offentlige barnehageplasser og muligheten for å hente ut profitt er stor.

Ut av styrerommene

Da utredningen kom var Arbeiderpartiet tydelige på at de støttet anbefalingene, og daværende utdanningspolitiske talsperson for Ap, Torstein Tvedt Solberg uttalte at Storberget-rapporten ga selve oppskriften på hvordan en ny barnehagelov bør se ut.

«Finansieringsmodellen er overmoden for endring og full av smutthull, og da må vi tørre å ta tak i de faktiske utfordringene som utvalg etter utvalg har pekt på. Vi har ikke tid til nye forsinkelser nå», uttalte Tvedt Solberg til Utdanningsnytt.

Også i Hurdalsplattformen er regjeringa tydelig og sier de skal «sikre bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren» og at statsråden nylig lovet Fagforbundet at hennes mål er «å få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene».

Hvis regjeringen skal holde sine lovnader er det tre områder Rødt forventer at de leverer på på fredag.

For det første; det offentlige må kunne stille vilkår om at barnehagen skal være registrert som ideell for å få tilskudd.

I dag skvises de ideelle aktørene ut av de store kommersielle kjedene.

Noen få store aktører får stadig større kontroll over de private barnehagene. Konsentrasjonen skjer gjennom at de store aktørene kjøper opp både enkeltstående AS-barnehager og ideelle barnehager.

Dette er en trussel mot mangfoldet i sektoren. Storberget-utvalgets flertall påpeker at det i dag ikke er noen muligheter for å sikre mangfold gjennom ulike eierformer i sektoren og kommunene ikke har mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager. Det må vi en endring på.

Nasjonalt register

I dag er det ikke en enhetlig definisjon på hva som utgjør en ideell barnehage.

Rødt mener det i en slik definisjon blant annet må slås fast at de ideelle ikke kan ha økonomisk vinning som formål, og at eventuelle overskudd skal reinvesteres i barnehagen.

Samtidig må det opprettes et nasjonalt register over ideelle virksomheter, der aktørene må kunne begrunne og dokumentere at de er ideelle.

For det andre må det offentlige muligheten få muligheten til å ha et koordinert opptak i kommunene.

Mange kommuner har nå overkapasitet på barnehager, det vil si langt flere barnehageplasser enn barn over tid. Men hvis barnetallet i en kommune synker, har kommunene i dag ingen andre muligheter enn å kutte i det offentlige tilbudet.

Det har man sett flere eksempler på, i Stjørdal, Stavanger og Drammen.

Så lenge en privat barnehage har fått innvilget tilskudd av kommunen, beholder den med dagens lov retten til tilskudd til evig tid, uavhengig av totalbehovet eller om barnehagen skifter eier.

Dermed har de kommersielle barnehagene en forkjørsrett foran de offentlige barnehagene. Her må vi kunne forvente at regjeringa tar grep.

Og for det tredje må det offentlige ha anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd. I dag har kommunene heller ikke muligheten til å stille samme krav til de kommersielle som til kommunens egne barnehager.

Kommuner kan for eksempel ikke bruke penger på å styrke bemanningen i levekårsutsatte områder, uten å samtidig kompensere alle de private barnehagene i kommune.

Jevnere balanse

Men kommunen får ikke lov til å legge føringer for hva støtten til de private skal brukes til og må gis som flate tillegg til de privateide barnehagene i hele byen. Storberget-utredningen påpeker at også dette svekker den offentlige styringen med barnehagesektoren.

Derfor anbefaler utvalget at kommunene skal ha anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd, ved at de kan forplikte kommersielle barnehager til å delta på helhetlige satsninger, prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav.

Det er nødt til å bli en jevnere balanse mellom rettigheter og plikter hos de private barnehagene.

Det første skrittet på veien mot profittfrie barnehager må være å levere på Storberget-utvalgets anbefalinger og regjeringens egne lovnader.

Vi må la de folkevalgte i kommunene sikre mangfoldet og skille mellom kommersielle og ideelle barnehager, kunne tilpasse kapasiteten kommunen stille vilkår ved tildeling av tilskudd.

Dagens barnehagelov er en trussel mot det lokale selvstyret og lokaldemokratiet, og eksemplene viser at det haster med et oppgjør med den kommersielle barnehagesektoren.

Andelen private barnehager i Norge ligger skyhøyt over de andre nordiske landene, og de kommersielle barnehageeierne i ferd med å bli så store at de kan utgjøre en vetomakt mot politiske endringer. Det haster med andre ord å ta tilbake den demokratiske styringa over barnehagesektoren.

Det er på overtid at vi får profitørene ut av velferden. Bare da kan vi sikre at skattepenger bevilget til barnas beste, går til nettopp det, og ikke til å bygge private milliardformuer.

Derfor venter Rødt i spenning når kunnskapsminister Tonje Brenna har varsla at de på fredag legger frem forslag til nye regler for private barnehager. Forhåpentligvis har de valgt fredag før påske, ikke for å begrave dårlige nyheter - men for å gi det de legger fram en ekstra piff.

Først og fremst trengs det politiske muskler.

For å bruke Arbeiderpartiets egne ord: Vi har ingen tid til forsinkelser nå.

Publisert på tv2.no fredag 8. april