Bygg ut ­handlings­rommet

Det bør ikke komme som en overraskelse at Rødt mener at EU har et demokratisk underskudd og at EØS-avtalen er en husmannskontrakt som Norge bør si opp og erstatte med en balansert handelsavtale.

I tillegg har skiftende regjeringer sørget for at saker som angår EU og EØS har blitt håndtert ekstra udemokratisk her i Norge. Konsekvensen er at sentrale veivalg for samfunnet vårt blir avgjort av EU-kommisjonen og regjeringen på bakrommet, uten at det norske folk eller deres folkevalgte får være med i særlig grad.

Heldigvis fikk Rødt før sommeren gjennomslag på Stortinget for å gå i gang med konkret utbygging av handlingsrommet, med to foreløpige milepæler:

1. Flertall for nabosjekk: Danmark, Sverige og andre EU-land har systematiske ordninger for såkalt «nabosjekk». De sjekker hvor strengt andre land tolker EUs regelverk, slik at de ikke overoppfyller dem selv. Som regjeringens egen EØS-utredning (Eldring-utvalget) påpekte, gjør ikke Norge det. Her hjemme får regjeringen ferdige tolkninger rett fra EU-kommisjonen, i stedet for å fortelle oss hva EU-landene faktisk gjør.

Derfor ender Norge ofte opp som mer katolsk enn paven: Mens eksempelvis EU-landet Tyskland gir midlertidig makspris på strøm til industrien sin, får vi høre det går ikke i Norge pga. EØS-avtalens regler om statsstøtte. Og bare fem dager etter at finansminister Jens Stoltenberg – etter hemmelig dialog med Esa – hevdet at å kutte i drivstoffavgiftene var ulovlig statsstøtte, la EU fram kraftige avgiftskutt for sitt eget landbruk, sin egen transportbransje og sin egen industri.

Til alt hell forstår flere partier at dette ikke kan fortsette. Rødt fikk i april et enstemmig storting med på å innføre nabosjekk i Norge. Fra nå av skal regjeringen vise hvordan andre land praktiserer en EU-regel før den kan få Stortingets samtykke til å innføre den samme regelen i Norge. Dermed får de folkevalgte verktøy til å stanse ukritisk implementering, og vi får debattert realitetene i stedet for markedstro skrivebordsteori.

2. Reform av Europautvalget: Meningen er at regjeringen skal konsultere Stortingets Europautvalg om nye rettsakter og forhandlinger med EU og Efta, men som Eldring-utvalget skriver: «En utfordring er at regjeringen ofte er seint ute med å meddele Norges posisjon, noe som vanskeliggjør konkrete diskusjoner.»

I praksis er EU-boksen så lukket at det ene regjeringspartiet blir tatt på senga av hvilke EU-direktiver det andre regjeringspartiet vil innføre.

Norge ender ofte opp som mer katolsk enn paven

Rødt fikk i fjor gjennomslag for å utrede endringer i Stortingets forretningsorden. Jeg satt i arbeidsgruppa som Stortinget nedsatte og som presenterte sin rapport like før sommerferien. Der går samtlige representanter inn for å:

• Pålegge regjeringen plikt til å holde Stortinget løpende informert om alle forslag fra EU-kommisjonen som antas å være EØS-relevante og er av vesentlig betydning for norske interesser.
• Regjeringen skal seinest innen tre måneder etter at EU-kommisjonen har lagt fram forslag, redegjøre for hvordan norske interesser er vesentlig berørt og konsultere Europautvalget om hva Norge skal mene.
• Når EU så har vedtatt rettsakten, skal regjeringen seinest innen tre måneder tilbake til Stortinget og redegjøre for status, om rettsakten kan godtas, eventuelle behov for tilpasninger og konsultere på nytt om hva som skal være Norges posisjon.
• Regjeringen bør ta behovet for å konsultere Stortinget om EU-saker inn i departementenes utredningsinstruks.
• Alle partier skal være representert i Europautvalget, og partiene skal selv få bestemme hvilken representant de vil ha i utvalget.

Endringene vil få håndfaste konsekvenser dersom de blir vedtatt. EUs kontroversielle nettpakke, som fikk blant annet Sverige til å steile, har regjeringen fortsatt ikke konsultert Europautvalget om eller lagt fram noen skriftlig posisjon på, over et halvt år etter at EU-kommisjonen la fram forslag. En slik radiostillhet vil ikke kunne fortsette med de fristene som rapporten anbefaler å innføre.

Ved å involvere Stortinget tidsnok, kan de folkevalgte streke opp røde linjer for når et direktiv eller forordning fra EU får så store skadevirkninger at vi må benytte reservasjonsretten. En brei, opplyst debatt om hva Norge skal be om og hva vi skal foreta oss dersom vi ikke får det, er også god medisin mot norske statsråders hang til å generere «etterslep», det vil si å utsette problematiske EU-regler i stedet for å avvise dem. En kontant respons med politisk vilje i ryggen er enklere å forholde seg til enn tvetydighet og drøying, enten du er EU-kommissær eller norsk velger.

Partiene har frist fram til 15. september til å gi tilbakemelding på anbefalingene våre, deretter fatter Stortinget vedtak. Neste punkt på dagsorden er Rødts forslag til å håndheve Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse (kreve tre firedels flertall for å overføre myndighet ut av landet), i tillegg til kampene som løpende utspiller seg om konkrete EU-saker – slik som den potensielle avgiftsbomba i EUs avløpsdirektiv.

Publisert i Klassekampen mandag 10. august 2026