Bostøtten er en vits

Når nesten samtlige av landets uføretrygda er utestengt fra bostøtten, da er bostøtten blitt en vits. Nylig fortalte NRK historien til Frøy Rosvoll-Bystad, som er åtte kroner «for rik» for å få bostøtte. Rosvoll-Bystad er ME-syk og uføretrygda. Når skatt og husleie er betalt, sitter hun igjen med 7000 kroner hver måned. De tusenlappene skal gå til å dekke mat, klær og, ikke minst, strøm.

Men fordi Rosvoll-Bystad hver måned tjener åtte kroner mer enn den magiske grensen for bostøtte, går hun glipp av tusenvis på tusenvis av kroner i ekstraordinær strømstøtte denne vinteren.

For henne blir løsningen å skru av varmen, og heller fryse gjennom jula. Det er prisen hun betaler for de 96 kronene hun har for mye i året, et beløp som knapt dekker en halvliter på en av hovedstadens restauranter.

Frøy Rosvoll-Bystad er ikke alene. Så å si ingen uføretrygda i Norge får bostøtte. Den laveste satsen for uføretrygd ligger nemlig på 21.989 kroner før skatt hver måned.

Det er nøyaktig åtte kroner mer enn inntektsgrensen for bostøtte i landets største byer (i mindre tettbygde strøk er inntektsgrensen enda lavere). Disse åtte kronene er svindyre for landets uføretrygda. Hvert eneste år går de glipp av tusenvis av kroner i bostøtte, fordi de er akkurat litt «for rike».

Og nå snakker vi ikke om dem som er «for rike» på den måten som Stein Erik Hagen eller Gustav Witzøe er. Nå snakker vi om kreftsyke, traumatiserte overgrepsofre, slagrammede, funksjonsnedsatte og dessuten titusener av folk som har slitt ut knær eller rygg på hardt arbeid i tunge fysiske yrker. Mennesker som har fått livene sine og økonomien sin ødelagt av sykdom eller skader, men som av velferdsstaten Norge regnes som åtte kroner «for rike» til å få hjelp til å betale regningene i hjemmet.

Hadde laveste sats for uføretrygd vært bare noen kroner mindre hver måned, ville staten måtte punge ut flere titalls millioner mer i bostøtte. Litt av et sammentreff! Hvis det nå egentlig er et sammentreff. Før 2015 hadde nemlig mange uføre rett på bostøtte.

Men med uførereformen ble måten man skattla uføretrygda på endra. I stedet for å beskatte uføretrygd som pensjon, skulle trygda nå beskattes som vanlig arbeidsinntekt. Til gjengjeld ble beløpet økt, slik at de uføre skulle sitte igjen med cirka like mye igjen i lomma hver måned.

Problemet er bare at inntektsgrensen for å søke bostøtte ikke forholder seg til hva du har i lomma, men til brutto inntekt. Med uførereformen ble titusener av uføre katapultert over inntektsgrensen for bostøtte.

Endringen var egentlig bare teknisk, men for de trygda ble den fatal. Uten å ha fått en krone mer i lomma, ble de ganske nøyaktig åtte kroner «for rike» hver eneste måned til å få hjelp med å dekke boutgiftene. Resultatet er en bostøtteordning som utelukker så å si samtlige uføretrygda i landet.

Dermed er bostøtteordningen også blitt en vits. For de som får den, betyr den selvfølgelig veldig mye. Men fordi den treffer så utrolig smalt, er den nærmest ubrukelig som verktøy for å hjelpe alle dem som sliter med galopperende leiepriser og rekordhøye strømregninger. Det har vi ikke minst sett i høst. Flere ganger har Stortinget vedtatt ekstraordinær strømhjelp til de som får bostøtte.

På det meste vil en bostøttemottaker fra november til mars kunne få til sammen 9.000 kroner i strømstøtte. Det kommer på toppen av den generelle støtten som alle landets innbyggere får.

For de som faktisk får bostøtte, er hjelpen kjærkommen. Men for folk som Frøy Rosvoll-Bystad og titusener av andre uføretrygda på laveste trygdesats, er den bare et slag i trynet. De blir fortalt av regjering og Storting at de ikke er fattige nok til å få ekstra hjelp med å dekke strømregninga. Det hjelper ikke at det bare er åtte kroner i måneden det står på, for et sted må nesten grensen gå.

Nå skulle det egentlig ikke være nødvendig i det hele tatt å stå med lua i hånda og være verdig trengende for å få hjelp med å dekke strømregninga. Det er tross alt folk i Norge som eier kraften, og ikke politikerne.

Men det er en annen skål. Uavhengig av strømkrisa er vi nødt til å gjenreise bostøtta som et verktøy for å hjelpe alle som sliter med boutgiftene. Det er ikke rent få i et land hvor boligpriser vokser mange ganger så fort som både lønn, pensjon og trygder – og hvor strømprisen i åra som kommer later til å bli mye høyere enn hva vi er vant med.

Stortinget tok et museskritt i riktig retning da den nylig utvida bostøtten midlertidig for januar, februar og mars. Men det holder ikke med museskritt. Bare i år har staten nærmere 30 milliarder kroner i kraftinntekter. Da skal ikke syke og skadde mennesker måtte tigge for å leve verdige liv.

Det hjelper ikke å ha en rik stat om vi ender opp med et fattig folk. Derfor må det bli slutt på å skvise velferdsstatens ytelser slik at arbeidsløse, uføretrygda, pensjonister, sosialhjelpsmottakere og folk som får arbeidsavklaringspenger må velge mellom mat og strøm i vinter.

Til våren skal Stortinget evaluere bostøtteordningen. Da må inntektsgrensen løftes betydelig, slik at mange, mange flere kan få bostøtte. Uføre skal tross alt ha et sted å bo de også.

Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant

Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant

Publisert i Dagbladet tirsdag 21. desember 2021