Bompengekassa er tom

Nyheten slo ned som en bombe 1. april. Tre måneder tidligere skulle Fornebubanen koste 21,5 milliarder. Nå var prisen økt til inntil 26,4 milliarder. Ferdig i 2027 var blitt til 2029.

Egentlig skulle en ny bompengeavtale for Oslo og Akershus blitt underskrevet før påske. I stedet er alt i spill. Det lå an til et prishopp i bomringen på 30-40 prosent, ifølge lekkasjer til NRK. Men det skulle bare finansiere prosjektene som allerede er i gang, primært Fornebubanen. Nå kan prishoppet bli langt større.

Høyre og Ap i Oslo og Akershus har fire av seks politikere som forhandler. De har rigget seg perfekt til for å utløse et nytt bompengeopprør til lokalvalget i 2023. Løftene om billigere kollektivpriser snakker ingen lenger om. Billettprisen har i stedet fortsatt å øke.

Heldigvis finnes det et alternativ til å lempe en stadig større regning over på reisende på vei og bane.

Staten må stille opp

Rødt mener at staten må ta et større ansvar for infrastruktur i hovedstadsområdet. Det siste året før koronaen fraktet T-banen alene 119 millioner reisende. Ruter sto totalt for 398 millioner reiser. Jernbanen, hvor staten tar hele regningen for utbygging, fraktet til sammenlikning 80 millioner i hele landet.

Det kan ikke være slik at hva slags transportmiddel du bruker eller hvor du bor, skal avgjøre hvem som betaler.

Hvis samfunnet trenger prosjektene, må staten stille opp. De neste store kollektivprosjektene i Oslo og Akershus vil bli like store som Fornebubanen. Uten dem vil biltrafikken begynne å øke igjen. Hverken klimaet, nærmiljøet i byen eller næringslivet tåler det.

Første korona-år var en stor advarsel. Noen få prosent mer veitrafikk var nok til at det i perioder sto bom stille på E6 fra Oslo sentrum og helt til kommunegrensene i nord og sør. Matpakkekjørere og fulle trailere med eksportvarer stampet i samme kø.

Bare mer og bedre kollektivtrafikk kan forhindre det. Det burde bekymre mer enn det tilsynelatende gjør. Stortingsflertallet bruker årlige rekordbeløp på å bygge ut firefelts motorveier, men er ikke villige til å gjøre det samme når løsningen går på skinner.

Derfor rakner bompengeavtalen

Bompengeavtalen bygger på et umulig premiss. Seks hensyn sliter i hverandre:

Vi skal øke elbilandelen, men vi skal redusere den totale biltrafikken. Vi skal finansiere milliardprosjekter, men bilister og kollektivreisende kan ikke bli ruinert. Stadig mer penger går til ordinær drift av kollektivtransport, samtidig som det trengs stadig større summer til nødvendig utbygging.

Nå er bompengeavtalen, som kalles Oslopakke 3, på vei til å kollapse. Alternativet er åpenbart:

• Staten må ta hovedansvaret for å finansiere nødvendig infrastruktur.
• Så må Oslo likevel ha noe bompenger for å regulere trafikken, slik at ikke alt stanser opp i kø, kork og kaos.

Ikke penger til noe nytt

Teoretisk finnes det en annen mulighet for Ap og Høyre. Hvis de øker bompengene mer enn allerede planlagt, og alle billetter får et ekstraordinært prishopp, og staten dekker 70 prosent av sprekken, går regnestykket kanskje opp på papiret.

I praksis betyr det at ingen nye prosjekter kan settes i gang det neste tiåret, mens folk flest får regningen.

Vi kan vinke farvel til T-bane-forlengelse til Lørenskog, som er landets raskest voksende kommune. Ny sentrumstunnel på T-banen, som skal gi flere avganger på alle linjer, blir ikke noe av. Viktige nærmiljøprosjekter som lokk over E6 på Furuset og E6-tunnel under Manglerud/Ryen-området vil bli gravlagt, antagelig for godt. Tusenvis av innbyggere må dermed fortsatt bo tett på landets mest trafikkerte motorvei.

Det blir ikke en gang penger til overs til å kjøpe mange nok nye vognsett til T-banen.

Til gjengjeld får du god tid til å forbanne politikerne og tenke over hvor høye bompengene og månedskortprisen er blitt, mens du står i en evig lang bilkø eller presser deg inn på en stappfull T-bane til jobb.

Publisert i Nettavisen søndag 24. april 2022