Blå valgseier kan gi tidenes First House-regjering

Med framveksten av lobbyist-byråer som First House og Geelmuyden Kiese har det også vokst fram en ny type politiker – svingdørpolitikeren.

Svingdørpolitikeren spesialiserer seg på å operere i skjæringspunktet mellom politikk og lobbyisme, og har gjort det til en næringsvei å drive handel med politisk makt.

I den norske partifloraen er det Frp som synes å ha det beste jordsmonnet for svingdørpolitikeren. Partiet har dyrket fram en rekke høyprofilerte politikere som veksler mellom politikken og å tjene penger på å selge gode råd dyrt til kapitalsterke særinteresser. Frp er First House-partiet i norsk politikk.

At Frp nå ser ut til å bli størst på borgerlig side gjør det derfor sannsynlig at vi får First House i regjering dersom det blir blått flertall i valget.

Fremst blant First Houses statsrådskandidater står Sylvi Listhaug selv. Da Listhaug gikk av som helsebyråd i Oslo, gikk hun (nesten) rett over i en stilling som seniorrådgiver i First House (hun fikk skvist inn en Thailand-ferie med gullkantet etterlønn betalt av skattebetalerne). Etter knappe to år som lobbyist smatt hun tilbake gjennom svingdøra og inn i Erna Solbergs blåblå regjering. Eller smatt og smatt – det ble en del støy da den nyutnevnte landbruksministeren først nektet å offentliggjøre kundelistene sine, før det så ble kjent at Rema 1000 hadde betalt henne for å hjelpe dem med å tolke hennes egen regjerings plattform.

Listhaug har holdt seg i politikken siden, men holder fortsatt kontakt med gamlejobben. Før partilederlederdebatten nå i august ble hun preppet av First House-partner Ole Berget (som selv har svingdørbakgrunn etter å ha vært statssekretær for Frp). Etter debatten informere Listhaug om at Frp har «flere medlemmer […] som jobber i denne typen PR-byrå.»

Rødt mener det er velgernes stemmesedler – og ikke overklassens pengesedler – som skal bestemme hva slags politikk som føres i Norge

En av dem er svingdørveteranen Tor Mikkel Wara, tidligere justisminister og nå Frps førstekandidat i Oslo. Da Wara (enn så lenge) ga seg i politikken etter å ha blitt presset ut av partiet i 1994, var neste stopp Geelmuyden Kiese og etter hvert First House. Der ble han til Erna Solberg i 2018 utnevnte ham til justisminister. Da han året etter måtte trekke seg som følge av Bertheussen-saken, var det rett tilbake til First House. Der har han vært til han på nyåret trakk seg ut – etter eget utsagn «fordi [han] skjønte det kom til å bli et mas» om han ikke gjorde det.

En tredje lobbyist som kan få plass ved kongens bord er Ketil Solvik-Olsen, tidligere samferdselsminister og nestleder i Frp. Solvik-Olsen vendte i fjor høst snuta hjem etter å ha vært på et lengre nettverkbyggingsopphold i USA, hvor han ifølge ham selv særlig knyttet kontakter i MAGA-bevegelsen. Rett etter hjemkomsten gikk han til Geelmuyden Kiese, samtidig som han gjennom Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap var sentral i å samle inn 19,1 millioner kroner til de borgerliges valgkamp fra landets laksemilliardærer.

Med First House i regjering vil de få som kan betale for å påvirke politikken få enda flere fingre på rattet. Kombinert med de enorme beløpene norske milliardærer pumper inn i de borgerlige partiene, vil det være illevarslende for demokratiets framtid. Rødt mener det er velgernes stemmesedler – og ikke overklassens pengesedler – som skal bestemme hva slags politikk som føres i Norge, og kommer aldri til å stille til valg med svingdørkandidater.